Fra den ene talerstolen etter den andre hamres det løs om at kriminalisering ikke løser problemene den er ment å løse, men tvert i mot øker stigmatiseringen og diskrimineringen av hivpositive og gjør deres liv vanskeligere. Kriminalisering av hivoverføring vil også etter ekspertenes mening ha katastrofale følger for forebyggingen av hiv. Det blir også gjort helt klart og tydelig at disse lovene, som ofte introduseres underdekke av å skulle beskytte kvinner, ikke oppnår dette, tvert imot.

– Det verden trenger er lovgivning som beskytter hivpositives rettigheter, ikke truer dem, sa for eksempel menneskerettighetsjuristen Richard Pearshouse fra konferansen talerstol i plenum, onsdag formiddag.

Pearshouse jobber spesielt med situasjonen i Vest-Afrika og slo fast at selve tanken på kriminalisering er problematisk. Smitteoverføringen er straffbar bare dersom den skjer med den hivsmittedes vitende og vilje. Hvis den hivpositive brukte kondom og kondomet sprakk, skjedde smitten da med vilje? Og hva med en kvinne som ammer barnet sitt, hun har ikke råd til morsmelkerstatning, men barnet må ha mat? Smitter hun ungen med vitende og vilje?

De internasjonale ekspertene er nemlig enige om at det er kvinner og barna deres som rammes hardest av denne lovgivningen, ikke minst fordi et stort flertall, 61 prosent, av hivpositive i Afrika sør for Sahara er kvinner.

Og disse kvinnene, ble det opplyst fra talerstolen er ofte ute av stand til å kreve å gjennomføre sikrere sex, ganske enkelt fordi ektemannen ikke vil vite av det. De kan heller ikke forlate mannen sin fordi han vil holde fast på henne ved hjelp av vold eller trusler om vold. Kvinnene er dessuten heller ikke økonomisk uavhengige og kan med andre ord ikke klare seg alene.

På et seminar tirsdag kveld slo Alice Welbourne fast at kriminaliseringen av hivoverføring undergraver arbeidet med å myndiggjøre kvinner i utviklingsland. Stigmatiseringen tiltar og det blir lettere å rettferdiggjøre overgrep og diskriminering. Hvis en kvinne smitter mannen sin kan hun risikere tiltale, selv om det er han som avviser å bruke kondom. Smitter hun barnet sitt gjennom amming risikerer hun det samme. Blir hun tiltalt støtes hun ut fra samfunnet hun tilhører.

– Ingen vil lengre ha noe med henne å gjøre, hun blir isolert og maktesløs, sa Welbourne blant annet. Siden hun ikke er økonomisk uavhengig eller vil få jobb som hivpositiv, vil en slik tiltale være en katastrofe. Welbourne la til at utstøtingsmekanismene ikke bare rammer henne, men også barna hennes som ingen lenger ønsker kontakt med. Særlig jenter utstøtes og risikerer for eksempel å stenges ute fra retten til skolegang. Slik risikerer mange av landene i Afrika sør for Sahara som nå har kriminalisert eller er i ferd med å kriminalisere hivoverføring å havne i en ond sirkel av stadig økende fattigdom og maktesløshet blant kvinner.

– Det disse landene i stedet trenger er lovgivning som støtter opp om kvinnenes menneskerettigheter, fortsatte Welbourne. – De må sikres rett til skole, utdanning og arbeid og de må sikres rett til å kontrollere sine egne økonomiske midler og sine egne liv.

Hvis ikke kriminaliseringstanken forkastes og denne typen lovgivning oppheves, risikerer vi at kvinner over store deler av verden unngår å teste seg for hiv fordi konsekvensene av å vite om egen hivstatus kan være katastrofale. Dette kan ikke annet enn få ødeleggende følger for arbeidet med å forebygge hivsmitte. Hva dette vil bety for disse landenes økonomiske utvikling kan man bare spekulere i.

Et poeng som ble gjentatt var at Vesten og vestlige organisasjoner må slutte å støtte organisasjoner og regjeringer som går inn for kriminalisering av hivoverføring økonomisk. Solidariteten med kvinner i utviklingsland og landenes egne interesser krever en slik handlekraft. Spørsmålet som ble hengende i luften var hvordan kan vestlige land gjøre dette med noen som helst autoritet, en rekke vestlige land, deriblant Norge, også kriminaliserer hivoverføring.

Vi kommer tilbake med flere saker om dette temaet i morgen.

Les