NFIM har sendt brev til lederen av justiskomiteen, Anne-Marit Bjørnflaten (Ap), og til helse- og omsorgskomiteens leder Harald Nesvik (FrP). Her kritiserer foreningen den foreslåtte revideringen av den såkalte «hiv-paragrafen» – straffelovens § 155.

Paragrafen omfatter i teorien enhver allmennfarlig sykdom, men har kun blitt benyttet i saker hvor hiv-smitte eller hypotetisk risiko for smitte har skjedd, og blir derfor referert til som «hiv-paragrafen». – NFIM mener at regjeringens forslag til endringer i straffeloven vedrørende smittsomme sykdommer vil virke diskriminerende overfor hivpositive, og vil også kunne ramme andre utsatte grupper, skriver NFIM i brevet. «Det er i dag uhensiktsmessig å ha egne bestemmelser i straffeloven som ledd i bekjempelsen av hiv. I de (sjeldne) tilfeller der en hivsmittet med overlegg har forsøkt å smitte en annen, må den generelle straffeloven benyttes», skriver foreningen. Foreningen begrunner kritikken med at hivpositive er en stigmatisert og utsatt gruppe: Slik den gamle lovens § 155 har vært praktisert, har den i praksis vist seg å være diskriminerende mot hivpositive.

Paragrafen omfatter i teorien enhver allmennfarlig sykdom, men har kun blitt benyttet i saker hvor hiv-smitte eller hypotetisk risiko for smitte har skjedd, og blir derfor referert til som «hiv-paragrafen».

– Formuleringene i den nye lovteksten endrer ikke på mulighetene for dette i vesentlig grad. Tvert imot åpner det nye lovforslaget for økt usikkerhet om hva slags seksuell adferd som kan kriminaliseres. Loven vil fortsatt virke diskriminerende og vil kunne ha uheldige følger i arbeidet med å bekjempe hiv. Vår erfaring støtter FNs (Unaids) uttalelse om at man ikke bør ha egne straffelovsbestemmelser rettet mot hiv-smittede, sier NFIM.

Norsk forening for infeksjonsmedisin representerer legespesialister i infeksjonssykdommer som er oppdatert på fagfeltet hiv.

uttalelse