camera_altFOTO: UNAIDS
Likestilling – avgjørende for å ende hivepidemien
— Likestilling mellom kjønnene er av nøklene for å ende hivepidemien, innledet den kanadiske utviklingsministeren Karina Gould den fjerde tematiske paneldebatten under FNs høynivåmøte. Manglende tilgang på utdanning og helsetjenester for kvinner og jenter, kjønnsbasert ulikhet og vold er blant hindringene som må bekjempes om vi skal se en ende på hivepidemien.
— Likestilling kan kun nås om vi tar tak i diskriminering, stigma og ulikheter som kvinner og jenter møter. De som er mest utsatt for hiv må gis en sterkere stemme. Kvinner og jenter må selv være i front i arbeidet med å finne løsninger for å bekjempe barrierene de møter, både nasjonalt og lokalt.
Gould understreket at selv om deklarasjonen av 2021 bygger på tidligere forpliktelser ovenfor kvinner, jenter og med å forebygge kjønnsbaserte ulikheter, er utviklingen fortsatt ujevn, både mellom og innad i land. De mest utsatte gruppene blir fortsatt ikke inkludert. Særlig har fremgangen, ifølge Gould, vært mangelfull blant kvinner utsatt for diskriminering, som sexarbeidere, transkvinner, kvinner med nedsatt funksjonsevne, rusavhengige, kvinner utsatt for kjønnsrelatert vold og migrantkvinner for å nevne noen.
Paneldebatten rettet fokus mot barrierer som er til hindre for at hivepidemien blir bekjempet. Rundt en tredjedel av alle kvinner og unge jenter vil oppleve seksualisertvold, noe som innebærer økt risiko for å bli smittet med hiv. Mange unge jenter har ikke tilgang på utdanning eller faller ut av skolesystemet, og får dermed ikke tilstrekkelig seksualundervisning til å kunne ta kan ta informerte seksuelle valg. Og koronapandemien har ført til at mange ikke har tilgang på helsetjenester, inkludert tjenester for seksuell og reproduktiv helse. Eksemplene er mange.
Utdanning – en rettighet uavhengig av kjønn
— Vi ser at frafall fra skole og utdanning fører til lavt kondombruk, sa Steven Bernadus Harageib, fra den namibiske førstedamens kontor. Han understreket viktigheten av at lokalsamfunn inkluderes i arbeidet, at man jobber for å sikre at jenter får tilgang på utdanning, forebygge frafall fra skoler, samt sikre at kvinner ikke ekskluderes fra og diskrimineres i beslutningsprosesser. — Vi må identifisere og ta tak i de strukturelle barrierene som gjør at jenter hopper ut av skolen.
— Man må få kunnskapen man trenger for å kunne ivareta egen helse og forebygge hiv/aids, understreket han, og påpekte at vi må se alt i et mer helhetlig perspektiv. —Samarbeid mellom skole og lokalsamfunn er avgjørende, et klasserom er et speilbilde av samfunnet og visa versa. Det vi gjør i klasserommet vil derfor påvirke samfunnet, noe som gir oss en mulighet til å lære verdier som respekt, ikke-vold og verdighet på skolen.
Fortsatt en vei å gå
— Vår globale respons til hiv har gitt resultater, det er økt tilgang på testing, medisiner og behandling, understreket Gould. — Pandemien har vist at det må være politisk vilje for at kvinner og jenter skal ha tilgang på helsetjenester, også innen seksuell og reproduktiv helse.
Dr. Phumzile Mlambo-Ngcuka, Executive Director, UN Women, sa seg enig. — Vi har gjort fremgang, det må vi ikke glemme. Nye hivinfeksjoner blant kvinner synker globalt, og tilgangen på hivbehandling er mer enn doblet de siste ti årene og er har høyere blant kvinner. 155 stater har styrket lovverket når det kommer til vold mot kvinner. Samtidig utgjør 6 av 7 nye hivinfeksjoner blant personer mellom 15-19 år i Afrika Sør for Sahara unge kvinner. En av tre unge kvinner har ikke kunnskap om hiv og hvordan de unngår å bli smittet, og globalt er aids fortsatt en av de ledende dødsårsakene blant kvinner i reproduktiv alder i denne regionen.
Dr. Mlambo-Ngcuka satte fokus på likeverd og kvinners rettigheter. Kvinner er særlig utsatt for vold i nære relasjoner og som en konsekvens av restriksjoner under koronapandemien, har mange kvinner blitt isolert med sine overgripere. Når helsevesenet ble overbelastet, ble helsetjenestene tatt vekk fra kvinner som hadde behov for helserelatert tilbud. — Myndighetene må sikre at helsetjenester for seksuell og reproduktiv helse opprettholdes under pandemi.
— Vi har mye vi må gjøre, og vi må anerkjenne at kjønnsbasert ulikhet er et underliggende problem. Utdanning er et hovedvåpen i bekjempelsen mot hiv, og dette må styrkes blant unge jenter.
Flere tiltak nødvendig
— Til tross for den positive fremgangen, smittes 5500 nye unge jenter mellom 15 og 24 hver uke med hiv, understreket Nadine Gassman, presidenten ved the National Women’s Institute of the Government of Mexico. Hun påpekte at kjønnsbaserte ulikheter og kjønnsrelatert vold undergraver det hivforebyggende arbeidet.
— Vi må aktivt promotere kvinners rettigheter slik at kvinner kjenner sine rettigheter. Vi må jobbe for forståelig og grunnleggende seksualundervisning uten stereotyper. Forebyggende arbeid må være uten stigma og diskriminering. Og vi må jobbe mot strukturell forskjellsbehandling mellom kjønn og få myndighetene til å forplikte seg.
Gassman fremhevet flere konkrete tiltak i arbeidet mot hiv. Blant annet at vi blant annet økt politisk lederskap på plass, vi må fjerne strukturelle barrierer, sikre kvinner tilgang til alle aktuelle helsetjenester, støtte organisasjoner, støtte menn og gutter i arbeidet med å overvinne skadelig maskulinitet, styrke kvinners utdanning, investere i feministiske bevegelser og kvinneledede aktiviteter og det trengs politisk lederskap og finansiering.
Unge kvinner må inkluderes
Irene Ogeta, en ung kvinnerettsaktivist fra Kenya, viste til at unge kvinner er en variert gruppe, med ulike utfordringer og erfaringsbakgrunner. Hun understreket at det er nødvendig at alle får tilgang til utdanning på et språk man forstår. Det må læres om rettigheter, alle må ha tilgang til ikke-dømmende helsetjenester og unge kvinner må inkluderes i arbeidet.
Og Ogeta var klar i sin tale. — Vi vil holde dere ansvarlige for vår nåtid og fremtid.
Strukturelle barrierer hindrer målene
Flere av delegatene etterspurte hvordan man adresserer de strukturelle barrierene som hindrer kvinner fra effektiv og omfattende hivforebygging. Det ble løftet frem at seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter er essensielt i responsen mot hiv og aids. Sør-Sudan fremmet viktigheten av at 2021-26 strategien inkluderer utsatte grupper og at den anerkjenner unge jenter som en utsatt gruppe. Bahamas påpekte at kvinner må inkluderes i det hivforebyggende arbeidet, og det må samarbeides med lokale miljøer. Mange av landene har allerede gode tiltak for å nå dette, slik som Brasil som siden 2018 har tilbudt PrEP til blant andre transkvinner, sexarbeidere og andre sårbare kvinner. Phumzil understreket viktigheten av å adressere kjønnsbasert ulikhet, at fordommer mot kvinner må bli eliminert og at et mål må være likestilling mellom kjønn.
Tiden er inne
— Tiden er her for å bryte ned kjønnsbaserte ulikheter, avsluttet Gould. — Denne debatten viser at kvinner vet hva som må gjøres, og vi må styrke dem. Kvinnelig lederskap må støttes. Vi kan ikke la alt arbeidet vi har gjort tape mot covid, oppfordret hun.
Les også
schedule24.11.2024
→ Hva skjer på verdens aidsdag?
Verden markerer i år 1. desember under temaet “min helse, min rettighet”. Temaet setter fokus på tilgangen til behandling og forebygging for alle som er affektert av hiv, uavhengig av hvor man lever og hvem man er. Her er en oversikt over våre arrangementer på verdens aidsdag.
schedule22.11.2024
→ Avduking av blått skilt på tidligere Sulpen
På verdens aidsdag 1. desember avdukes et blått skilt på det som var det første permanente møtestedet her i landet for mennesker som lever med hiv – som populært ble kalt Sulpen.