1100 personer har svart på spørsmål om eldres rettigheter. På spørsmålet om kapasiteten til eldreomsorgen å ivareta eldre på en god måte når behovet for hjelp melder seg fikk man følgende svar:

• Nesten halvparten (48 %) at de ikke tror at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle.
• Kun 22 % tror at eldreomsorgen vil være i stand til å ta vare på dem i fremtiden.
• Mer enn 1 av 4 (27%) kjenner til at noen i sin omgangskrets har vært utsatt for uverdig behandling i eldreomsorgen.

Regjeringens perspektivmelding (2024) ligger til grunn for undersøkelsen. Utfordringene i norsk økonomi frem til 2060 kombinert med en anslått økt levealder med seks år vil føre til rundt 700 000 eldre i landet i 2060. Statistiske sett er det derfor rimelig å stille spørsmål om hvordan velferden og omsorgen for de eldre i Norge ivaretas fremover.

NIM har tidligere ved flere anledninger satt søkelys på eldres rettigheter i Norge. Første gang i 2019 da vergemål,_ vold og overgrep, tvungen helsehjelp, aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet, universell utforming, underernæring og uheldig legemiddelbruk, eldre lhbti-personers møte med helse- og omsorgstjenesten ble kartlagt i temarapporten Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer. Senest, i 2023, med påfølgende notat Eldres rettigheter. På stedet hvil?  der internasjonale menneskerettighetsorganisasjoners anbefalinger til myndighetene i Norge er inkludert. Blant disse, anbefalingen fra FNs komite for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter om å styrke innsatsen for å forebygge og etterforske vold og overgrep mot eldre (2020), samt å ta tak i tilfeller av underernæring blant eldre på norske sykehjem.

Eldre som lever med hiv

–  Jeg tenker at NIMs undersøkelse er et viktig og tidskritisk bidrag i diskusjonen om en verdig alderdom, sier generalsekretæren i HivNorge, Anne-Karin Kolstad. – En av målgruppene vi jobber mye med er personer som har levd med hiv i en årrekke, langtidsoverlevende. Disse mennesker er en gruppe der helsemessige utfordringene er sammensatt. Mange har fått hivdiagnosen stadfestet på slutten av 90-tallet, da en slik diagnose ble ansett som dødsdom og noe man skulle skamme seg over. Psykisk belastning i form av selv-stigma, selvkritikk og følelsen av skam over tid har påvirket den psykiske helsen hos den enkelte. Å være langtidsoverlevende er sårbart på flere måter. Man er avhengig av å bruke hivmedisiner hele livet, noe som gitt flere med hiv slike helseplager som mageproblemer, søvnvansker, krefttilfeller og hjerte- og karsykdommer. I tillegg sliter mange med traumer fra tiden de levde med en dødsdom og mistet mange av sine nærmeste venner og kjærester til aids. Det er kritisk at helsepersonell i møte med eldre med hiv på sykehjem og andre helseinstitusjoner utviser kunnskap og nødvendig kompetanse om det å leve med sammensatte utfordringer, som kan være fulgt av et stigma. HivNorge er en aktiv pådriver for kunnskapsformidling om hiv der brukere av helsetjenester er eldre, slik som på Kantarellhjemmet og er interessert i å komme i kontakt med flere hjem for eldre rundt om i landet.

Tidligere i år, på et av temamøtene i regi av HivNorge tidligere i år, har overlegen på OUS, Birgitt Stiksrud, påpekt et fokusskifte fra å overleve til å leve et godt og verdig liv, samt ansvaret for å ta vare på egen helse. Det er et tema som forblir aktuell fremover. Aktivitetstilbudet i Hivnorges regi bygges på blant annet på informasjonen tilgjengelig i Fafo-rapporten Om å bli eldre med hiv fra 2018. Her ble tanker, forventninger og bekymringer knyttet til det å eldres med hiv i Norge kartlagt. Både gjennom Fafo-rapporten, men også i andre fora rapporteres møter med helsevesenet og den personlige kostnaden ved å møte stigma når man står i en sårbar situasjons om en varig bekymring, flere av informantene mente for eksempel at helsepersonell undervurderte plager og bivirkninger som følger av hivmedisiner, og det å leve et langt liv med daglig medisinering.

Globalt søkelys på verdig alderdom

Eldre har samme rettigheter som andre mennesker og grupper i våre samfunn. Det er selvinnlysende, men ikke gitt i virkeligheten. Kolstad understreker at det er positivt at mer oppmerksomheten rettes mot eldre og livskvaliteten deres, også i global sammenheng. Perioden 2021-2030 er erklært av FN å være Tiåret for sunn aldring, der ett av hovedmålene er å rette oppmerksomheten mot eldre menneskers behov når det gjelder helse, helseytelser og måter man selv kan ta vare på helse og dermed øke livskvaliteten. Verden har også Den internasjonale eldredagen, som er 1. oktober og som åpner opp for både feiring og fremheving av eldres levevilkår i våre samfunn. Dagen ble først markert i 1990, men det er først med arbeidet for å oppnå FNs bærekraftmål 3 om god global helse for alle uansett alder at eldres rett på god helse og livskvalitet ble et tema for sterkere engasjement.