Helseutvalget for homofile vedtok i slutten av november 2008 å skille lag med LLH. Hvorfor det?

La meg først si at splittelsen ikke kommer som noe resultat av politiske stridigheter eller uenighet. At Helseutvalget nå skiller lag med LLH er først og fremst et resultat av initiativ tatt av medarbeiderne i Helseutvalget. De ønsker at Helseutvalget primært skal være en helesforebyggende og forskningsbasert institusjon, en premissleverandør til den politiske debatten. De ønsker ikke at Helseutvalget skal drive med direkte politisk arbeid. Det er en oppgave som LLH skal ta seg av.

Derfor mener vi at vi må bruke det at Helesutvalget nå tar farvel med oss til noe positivt, til å utvikle en egen politikk som skal ivareta hivpositive homsers interesser. Vi trenger et politisk organ for de hivpositive homsene. Det skal LLH være. På mange måter har vi oppsummert at Helseutvalgets eksistens har vært en sovepute for oss, slik at vi ikke har vært flinke nok til å ta de nødvendige initiativene som skal til for å utvikle en slik politikk.

Er det ikke HivNorge som skal de hivpositives interesseorganisasjon?

Det er klart at HivNorge er en viktig organisasjon i denne sammenhengen og vi ønsker et tett og nært samarbeid med denne organisasjonen. Samtidig skal HivNorge være alle hivpositives interesseorganisasjon. Fra vårt ståsted ser vi at hivpositive homser er i en spesiell situasjon; de er dobbelt diskriminert som homofile og som hivpositive. Dette fører med seg noen tilleggsbelastninger for de hivpositive homsene, for eksempel det at det også finnes en del redsel for og stigmatisering av hivpositive homofile i vårt miljø. Dét er et av problemene vi må ta tak i. Vi ser at dersom folk stigmatiseres og presses stadig lenger tilbake inn i skapet, fører dette i mange tilfeller til en negativ spiral av både selvforakt og destruktiv adferd. Det vil virke ødeleggende på det hivforebyggende arbeidet. Ved å jobbe mot diskriminering både av hivpositive og homofile, ved å skape et åpent og inkluderende miljø vil LLH også være en folkehelseorganisasjon. Dette er for øvrig også et poeng som gjelder alle homofile og lesbiske, bifile og transpersoner. Ved å jobbe for åpenhet, aksept og inkludering, jobber vi for alle LHBT-personers livskvalitet og helse. Dette må også komme hivpositive homofile til gode og det skal vi klare.

Hva blir sakene i denne sammenhengen og hvilke redskaper har LLH tilgjengelig for å ta fatt på arbeidet?

For å ta det siste først så har vi Rosa Kompetanse gående. Dette er et prosjekt hvor målsettingen er å øke helsevesenets kompetanse på å behandle LHBT-pasienter og legge forholdene til rette for at vi som homofile og lesbiske kan være åpne i vårt møte med helsevesenet. Det er viktig også for det hivforebyggende arbeidet fordi vi kan bruke dette nettverket og denne kompetansen til å legge forholdene bedre til rette for at hivpositive homser kan være åpne både om sin status og at de er homofile. Her handler det om å bruke nettverk og spre kunnskap.

Kunnskapsheving er også et redskap vi kan bruke for å motvirke utstøtelsesmekanismer i samfunnet og i våre egne miljøer. Blant annet må vi sørge for at alle har kunnskap nok til å ta ansvar for å beskytte seg selv og sin partner mot hiv. Det er feil å legge dette ansvaret på den hivpositive alene. Like viktig er det å sørge for at alle har kunnskap nok til å opptre inkluderende i forhold til hivpositive.

Når det gjelder saker er selvsagt kampen mot stigmatisering helt avgjørende, ikke minst fordi hvis man vinner denne kampen, løser man samtidig langt på vei en del andre problemer forbundet med hiv og vi letter det forebyggende arbeidet. Kunnskapsheving, både i den generelle befolkningen, i helsevesenet og i våre egne rekker, er avgjørende. Dessuten må vi ta et tak for å få omgjort paragraf 155 i Straffeloven.

Denne paragrafen er et typisk eksempel på at man tar tak i problemet fra feil ende. Her er det den hivpositive, ikke viruset, som er problemet. Dette skaper en negativ spiral for den enkelte og en paragraf som denne har ingen helseforebyggende effekt, tvert i mot. LLH mener at åpenhet og det å legge forholdene til rette for åpenhet er med på å skape et klima for felles ansvar for sikrere sex. Det gjør ikke denne bestemmelsen eller måten den håndheves på. LLH vedtok derfor på landsstyremøtet i november i 2008 å arbeide for å fjerne hiv fra denne paragrafen. Vi ønsker også å samarbeidet med HivNorge og støtter deres politikk i denne saken.

[Intervjuet i sin helhet står på trykk i Positiv nr 1-2009]