LO-sekretær med særlig ansvar for arbeidsmiljø, arbeidstid, bærekraftig utvikling, Trine Lise Sundnes, sier at Fafos undersøkelse Fortsatt farlig å kysse? Kunnskap om og holdninger til hiv som kom på forsommeren, var var en øyeåpner når det gjelder virkeligheten for hivpositive på norske arbeidsplasser.

Undersøkelsen avslørte blant annet at 50 prosent av arbeidstakerne mener arbeidsgiverne må legge forholdene til rette for de ikke smittede dersom det finnes en hivpositiv på arbeidsplassen. Videre synes en av tre personer det er greit at hivpositive passer barn, men ikke dersom barna er respondentens egne.

– For meg avslørte denne undersøkelsen at vi fremdeles sitter fast i hiv/aids-hysteriet fra 1980-tallet. At denne kunnskapsmangelen fører til diskriminering på arbeidsplassen og at arbeidstakere ikke våger å være åpne om sin status på jobben er noe vi i LO ikke kan akseptere. Vi ønsker å bidra til at myndighetene prioriterer en ny informasjonskampanje og vi er i ferd med å sette problemet på dagsordenen i egen organisasjon. Våre tillitsvalgte og våre verneombud vil være helt sentrale i arbeidet mot diskriminering av hivpositive og vi må sørge for å skolere dem slik at de har den kunnskapen som skal til for å få slutt på diskrimineringen.

Hva hvis også den tillitsvalgte har fordommer mot hivpositive?

Det er ingen grunn til å tro at våre 850.000 medlemmer er bedre eller verre enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder også våre tillitsvalgte. Derfor må det holdningskapende informasjon til. Men det er også viktig for den enkelte arbeidstaker å huske at dersom han eller hun ikke får hjelp hos sin tillitsvalgte, skal de kunne gå direkte til forbundene og få hjelp der.

LO har en struktur som burde være i stand til å fange opp disse problemene nettopp fordi vi er til stede på de fleste arbeidsplasser. Det vi drøfter nå er hvordan vi skal forholde oss til kunnskapsbehovet. Skal vi ta hiv-utdanning inn i den generelle tillitsvalgtutdanningen eller skal vi bruke fagbladene våre? Uansett er det viktig at LO sier fra, for dersom våre holdninger, politikk og synspunkter ikke blir uttalt ligger landskapet åpent for diskriminering.

Hvordan stiller LO seg til et samarbeid med HivNorge i denne sammenhengen?

Vi må ta til med skolering og det vil være helt naturlig for oss å gjøre dette i samarbeid med HivNorge. Vi håper blant annet at HivNorge vil stille sine hivinformanter til rådighet. Vi ønsker også å få vite det dersom noen av HivNorges medlemmer opplever diskriminering på arbeidsplassen, slik at vi kan gå inn og hjelpe.

På den annen side er vi ikke medlem i HivNorge selv om enkelte forbund er det. LO sentralt kommer ikke til å bli det heller. På grunn av vårt høye medlemstall betyr det at dersom LO skulle være demokratisk representert i HivNorge, ville vi måtte ta over hele organisasjonen. Det er bedre at HivNorge er en likeverdig samarbeidspartner. Samtidig er det viktig at vi samarbeider med andre relevante organisasjoner om dette, som Næringslivets Hovedorganisasjon på arbeidsgiversiden. De har også et ansvar her.

Vi bør sette oss ned med HivNorge og med utgangspunkt i Fafos rapport drøfte strategier for at hivpositive skal få skikkelige vilkår i arbeidslivet. Det er nemlig grunn til å tro at det finnes mørketall og at diskrimineringen av hivpositive i arbeidslivet rammer flere enn vi er klar over.

Er det yrker eller jobber hivpositive ikke bør ha, for eksempel i Helsesektoren?

Vi organiserer over hele linjen i norsk arbeidsliv og selv om vi langt fra er størst innen for eksempel sykepleien, har vi medlemmer også der. Jeg ser ikke noe prinsipielt i veien for at en hivpositiv skal kunne være sykepleier for eksempel, eller ambulansesjåfør.  Han eller hun må kunne være åpen om sin status og arbeidsgiver må legge forholdene til rette for den som er hivpositiv på lik linje med alle andre kronikkere.