I så fall blir vi sittende fast i en epidemisk hengemyr det vil koste oss mye mer å komme ut av, både av menneskelig lidelse og økonomi.

Trøseid er lege og engasjert hivaktivist. Han har engasjert seg i organisasjonen Leger Uten Grenser. Sammen med en del kolleger derfra driver han aktiv lobbyvirksomhet for å få Norge til å gå foran med et godt eksempel. LUG vil at vi som en av verdens rikeste nasjoner skal bevilge mer penger til hivbekjempelse, ikke mindre. Det er nemlig tendensen for de fleste vestlige land for tiden, rammet som de er av den globale finanskrisen. – I fjor så vi for eksempel at Sverige kuttet bevilgningene til Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, forklarer Trøseid. – Sverige er ikke alene, land etter land kutter i bevilgningene til bekjempelse av hiv fordi finanskrisen krever at man prioriterer tiltak for å redde banker og finansinstitusjoner på hjemmebane.

Kortsiktig og forblindet politikkDet mener Trøseid er en forblindet politikk som til syvende og sist risikerer å slå tilbake på oss selv. – Vi ser nå at lagrene for hivmedisiner står i fare for å tømmes i flere afrikanske land, sier han og viser til både Swaziland og Malawi. I Swaziland er nesten 26 prosent av den voksne befolkningen smittet av hiv, i Malawi er det tilsvarende tallet 11 prosent. Disse tallene vil øke om medisinlagrene går tomme. Legen mener dessuten at flere land risikerer å komme i samme situasjon. Stanser medisineringen av mennesker som har begynt på behandling, risikerer vi en ny hivepidemi med et resistent virus. Det vil det være mye vanskeligere å redde verden fra.

Kortsiktig og forblindet politikk

Trøseid har selv jobbet aktivt med behandling av hivpasienter i felten, både i Kenya og i Kambodsja. Han har med selvsyn sett hvilken utrolig effekt medisineringen kan ha. Folk som nærmest ligger i dødens forgård og bare venter på slutten, kvikner til og kan gjenoppta sine liv som produktive familiemedlemmer og borgere. De kan se frem til et langt liv hvor de langt på vei fungerer som alle andre i samfunnet.

Bidrar til økonomisk vekst– Det betyr blant annet at mennesker på behandling vil kunne gjenoppta arbeidet og bidra til den økonomiske utviklingen i landet, i stedet for å påføre samfunnet store utgifter til lindrende behandling som i beste fall vil utsette døden, sier Trøseid.

Bidrar til økonomisk vekst

Han understreker også effektiv hivbehandling i tillegg til å redde liv også er svært effektivt for å forebygge smitte. I en studie av par hvor den ene parten var hivpositiv og den andre hivnegativ reduserte tidlig hivbehandling risiko for seksuell smitte med hele 96 prosent. Med andre ord har behandling med antiretrovirale medisiner en helt klart forebyggende effekt. – Behandling kan bremse hivepidemien dramatisk, slår han fast.

Legen mener derfor at behandling med ARV bør starte tidligere, på høyere CD4-verdier enn det som gjøres i store deler av verden i dag. Det vil holde pasientene friske og dessuten redusere smitterisikoen raskere.

– Behandling med ARV bør bli en del av forebyggingsstrategien over hele verden, mener hivaktivisten Trøseid. Det vil si at ARV-behandling bør bli en like naturlig del av det forebyggende arbeidet som opplysning, kunnskap, bruk av kondomer, bekjempelse av stigma og diskriminering og hivtesting.

– Vi ser at primærforebygging og behandling begynner å hjelpe. Antallet nysmittede går ned på verdensbasis. Kommer behandling med som en del av den forebyggende strategien, vil antallet nysmittede går ytterligere dramatisk ned.

Kritisk punkt i historien– Det betyr at vi nå står ved et punkt hvor vi kan få kontroll over epidemien, sier Trøseid og legger til: – Det betyr også at de landene som er mest utsatt for epidemien etter hvert vil kunne settes i stand til å overta bekjempelsen av hiv selv med mindre støtte fra Vesten.

Kritisk punkt i historien

– Men da må vi handle nå og bevilge mer penger til hivmedisinering. I stedet er det det motsatte som skjer. Giverlandene kutter i bevilgningene.

– Om vi ikke klarer å snu denne trenden, sier Trøseid engasjert, vil vi ikke bare skape flere aidspasienter og øke dødeligheten, vi vil også bli sittende med en epidemi som vil være mye vanskeligere å bekjempe. Dersom en pasient stanser medisinbruken, risikerer vi at viruset han eller hun bærer blusser opp igjen i en forverret utgave, en utgave som er resistent mot medisinene. Skjer dette i stor skala, vil det bli et stort tilbakeslag fordi medisiner vi har brukt årevis på å utvikle ikke lenger vil ha noen effekt.

– Vi kan ikke tillate at dette skjer, sier Trøseid med ettertrykk.

Han legger dessuten til at det ikke nødvendigvis er slik at dette er en utvikling som bare vil ramme utviklingsland: I vår globaliserte verden risikerer vi på sikt å få spredning av resistent virus også i vår del av verden, og da risikerer vi en ukontrollert utvikling også her hjemme i Norge.

– Derfor er det også en viss egeninteresse i at vi bevilger mer penger til behandling av hiv på verdensbasis nå, før det er for sent. Norge bør være et foregangsland i så måte.