En marsj av hivpositive og andre som er berørt av hiv mot Washington har derfor stor symbolsk betydning i amerikansk offentlighet. Den vekker til live minner om en helt nødvendig kamp for like rettigheter og likeverd. Slik blir hivpositives kamp for sine rettigheter satt inn i en viktig amerikansk tradisjon og denne kampen blir også gitt historisk tyngde. Marsjen fant sted på åpningsdagen for den 19. internasjonale konferansen om hiv – AIDS 2012 – 21, juli.

Arrangørene av marsjen – en koalisjon av ulike interesseorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner fra USA og resten av verden med AHF, AIDS Healthcare Foundation i spissen – Da HivNorge var til stede så det ut som om arrangørene fikk rett, og sannsynligvis økte menneskemengden etter hvert som evenementet skred frem. De aller, aller fleste av de marsjerende var afrikansk amerikanere.

Det er ikke til å undres over. Hiv har rammet det afrikansk amerikanske samfunnet hardt. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention er amerikanere med afrikansk bakgrunn den etniske gruppen som er hardest rammet av hiv. I 2009 utgjorde denne gruppen bare 14 prosent av den totale befolkningen, mens hele 44 prosent av alle nye hivtilfeller ble registrert i denne gruppen. Svarte menn som har sex med menn (MSM) sto for 37 prosent av alle nyregistrerte hivtilfeller blant MSM samme år. Antallet svarte kvinner som rammes av hiv er femten ganger høyere enn det er blant hvite kvinner, for bare å nevne noen tall. Afrikansk amerikanske interesseorganisasjoner peker på dårligere levekår, mindre og dårligere informasjon om hva man kan gjøre for å beskytte seg og for dårlig testtilbud som noen av årsakene til denne situasjonen. Hiv og aids oppleves altså så absolutt som et spørsmål om borgerrettigheter for afrikansk amerikanere.

Vi rakk så vidt en liten prat med Nicky Roasario og Kendra Muselle før marsjen tok av etter et innslag med artisten Wyclef Jean ved Washington-monumentet i den amerikanske hovedstaden. De to hadde nok både håpet og forventet noen flere deltagere enn de som allerede var kommet.

De to stilte seg bak kravet om at kampen mot hiv må opprettsholdes globalt. I tråd med parolene for marsjen mente de to også at å skjære ned på bevilgningene og redusere innsatsen nå vil være fatalt for verden som helhet og for det amerikanske samfunnet, spesielt den afroamerikanske delen. De marsjerte derfor for å gi sin støtte til kravet om at kampen mot hiv må fortsette både i USA og resten av verden. De krevde at USA ikke må redusere sin økonomiske støtte til kampen mot hiv verken hjemme eller ute. I likhet med mange andre fryktet de alvorlige tilbakeslag på grunn av det de oppfattet som den manglende politiske viljen til å gi de nødvendige bidragene.

 – Hiv har aldri vært noen politisk vinnersak, sa Rosario blant annet og pratet varmt for mer testing og rådgivning til det svarte amerikanske samfunnet. Både han og Muselle støttet også kravet om at den farmasøytiske industrien må redusere prisene på livsforlengende medisiner og gjøre behandlingen tilgjengelig for alle.

Med seg i sine krav hadde de ikke bare Wyclef Jean, men også en rekke amerikanske borgerrettsforkjempere og politikere, samt den sørafrikanske nobelprisvinneren, biskop Desmond Tutu på storskjerm. Marsjen gikk fra Washington-monumentet og ned Pennsylvania Avenue og til US District Court. En symbolsk rute.

Flere artikler fra AIDS2012 i Washington.