Marsj

De internasjonale AIDS-konferansene pleier å være stappfulle av aktivister som fremmer sine krav og synliggjør tiltak samtidig som de stiller politikerne og beslutningstakerne til veggs. I år har det vært forbausende stille.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Av Olav André Manum (tekst og foto)

labelEmner:

Det er alltid små sit-ins eller små marsjer i konferansehallene som synliggjør hvordan grupper av hivpositive blir ignorert, utelatt og tilsidesatt. Bortsett fra noen spredte tilrop under Hillary Clintons tale; har det vært forbausende stille i år – ingenting som vi har fått med oss i hvert fall.

Astrid Renland og Morten Sortodden fra Pion var blant deltakerne i torsdagens prtoestmarsj i Washington.

Det er underlig for flere av de store kanonene har jo understreket at ingen skal utelates når vi jobber mot målet om en generasjon uten aids. Det har vi virkelig fra høyeste hold i regjeringen. Og likevel, både utenlandske sexarbeidere og aktivister for stoffbrukere og aktive stoffbrukere er blitt nektet innreisevisum til USA. Uten at det har fått noen oppmerksomhet. Fremdeles nektes aktivister i hivkampen innreise til USA.

Ryktene sier at stillheten skyldes at aktivistmiljøet i USA er splittet og ikke makter å møte utfordringene. Men tirsdag slo et samlet aktivistmiljø tilbake. Fra fem ulike steder i Washington marsjerte hivaktivister, sexarbeidere, stoffbrukere, msm, lesbiske og transepersoner samt mange som hørte til flere kategorier eller ingen mot Det hvite hus.

Ifølge en politimann skal mellom 10.000 og 18.000 mennesker ha deltatt i marsjen, men vi har ikke fått bekreftet disse opplysningene. Demonstrantene samlet seg om fem hovedparoler, men dobbeltmoralen i den amerikanske regjeringens politikk ble også stilt til skue.

Aktivistene kom fra alt fra store internasjonale og svært så ressurssterke organisasjoner som IPPF til enkeltmennesker fra forstedene rundt Washington som bare har perifer tilknytning til noen organisasjon, men som stadig vekk blir utelatt når politikerne meisler ut sin politikk.

Hovedparolene handlet om at de farmasøytiske selskapenes makt måtte begrenses, at finansverdene burde beskattes med en Robin Hood-skatt som går til hivarbeidet, at myndighetene burde slå et slag for sunn inkluderende hivpolitikk, at krigen mot kvinner måtte stanses, og endelig at myndighetene må respektere menneskerettighetene også til mennesker de ikke liker og beskytte disse menneskene gjennom skadereduserende tiltak.

Fra tirsdagens protestmarsj i Washington.

Flere artikler fra AIDS2012 i Washington.

Les også

schedule26.07.2024

→ Hiv og stigma i helsevesenet

En europeisk undersøkelse viser at opp mot 69% av alle som møter mennesker med hiv gjennom sin profesjon, har manglende kunnskap om overføring og forebygging av hiv. Mer enn halvparten av respondentene rapporterte at de følte en grad av bekymring når de visste at pasienten levde med hiv, for eksempel ved blodprøvetaking eller sårstell.

schedule26.07.2024

→ Når helse ikke kan prioriteres 

Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.