Medisiner forebygger hiv

UNAIDS åpner for bruk av forebyggende medisin (PrEP) i kampen mot hiv etter at fire undersøkelser ble presentert på en konferanse i Seattle, USA nylig. En av undersøkelsene slår fast at dette kan redusere smittefaren med opptil 96 prosent i enkelte sammenhenger. Folkehelseinstituttet sier at studiene er solide og relevante også for visse miljøer i Norge.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Olav André Manum

labelEmner:

– Disse nye resultatene er et viktig gjennombrudd for å kunne fremme effektive muligheter for å hindre hivsmitte mellom menn som har sex med menn og serodiskordante par, altså par der en av partnerne er positiv, den andre ikke, sa lederen for UNAIDS, Michel Sidibé etter at resultatene ble kjent.

– Resultatene av undersøkelsene er viktige og vil fremme de globale bestrebelsene på å få slutt på aids-epidemien innen 20130, fortsatte Sidibé.

CROI-konferansen

Den britiske PROUD-studien konkluderer med at en daglig dose med medikamentene tenofovir og emtricitabine (tabletten Truvada) reduserte smitterisikoen med 86 prosent. Sammenligningsgrunnlaget var menn som ikke fikk slik forebyggende behandling. Studien omfattet 500 menn som har sex med menn med høy risiko for smitte.

En tilsvarende gruppe på 450 menn som har sex med menn deltok i det fransk-kanadiske prosjektet IPERGAY. Halvparten av deltagerne ble gitt de samme medikamentene før og etter sex, mens den andre halvparten fikk placebo. Sluttresultatet er i overensstemmelse med den britiske studien: Bruken av PrEP reduserte smitterisikoen med 86 prosent sammenlignet med den halvparten som fikk placebo.

En større undersøkelse fra Kenya og Uganda inkluderte mer enn 1000 par der bare en av partnerne var hivpositiv. Resultatene i denne studien – The Partners PrEP Demonstration Project – er enda mer oppsiktsvekkende: Her fikk den positive partneren tidlig antiretrovirale behandling mens den negative partneren fikk PrEP. PrEP ble også brukt som en overgangsbeskyttelse før den hivpositive hadde satt i gang med behandling og før behandlingen hadde redusert virusmengden hos den positive til null. Smitterisikoen ble redusert med 96 prosent!

Overlege Arild Mæland ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus er en av legene med lengst fartstid i behandlingen av hivpositive her i landet, men han stiller seg spørrende til utviklingen. Dels begrunner han det med at han som lege er vant til å behandle syke mennesker og ikke friske, og dels med at det faktisk melder seg ganske mange politiske spørsmål i sammenheng med bruken av PrEP. Hvem skal bestemme hvilke grupper som skal få medikamentene? Skal de fås uten resept eller på resept?

Skeptisk: Overlege Arild Mæland.

– Det kan jo hende at medikamentene, for å ha den ønskete forebyggende effekten, må være tilgjengelig uten resept, sier Mæland.

Overlegen sier at undersøkelsene virker solide nok og at denne forebyggende behandlingen nok er noe vi vil måtte forholde oss til. Mæland har likevel visse reservasjoner: – Vi vet at kondom beskytter ikke bare mot hiv, men også mot andre seksuelt overførbare infeksjoner, det vil ikke behandling med et medikament som Truvada gjøre.

– Kan bruken av PrEP dermed bli et tvegget sverd om vi slipper denne behandlingsformen fri i homomiljøene i eksempelvis Berlin og Barcelona? spør han.

Divisjonsdirektør for smittevern John-Arne Røttingen i Statens Institutt for Folkehelse er enig med Mæland i at det er et tankekors at medikamentell hivforebygging ikke forebygger mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. – Det er betenkelig, mener han, og kan få svært uheldige konsekvenser, men samtidig virker disse studiene så robuste og solide at vi etter hvert blir nødt til å se på denne formen for behandling også i Norge.

Til dette knytter det seg særlig to utfordringer ifølge Røttingen. For det første er ingen av disse medikamentene godkjent for bruk til forebyggende medikamentell behandling i Europa. Dette krever en regulatorisk prosess som den farmasøytiske industrien selv må ta initiativet til og være delaktig i.

Kan være relevant: Divisjonsdirektør i Folkehelsa John-Arne Røttingen.

For det andre må vi gjennomføre en faglig vurdering som naturligvis inkluderer de faglige og kliniske miljøene, men som også må inkludere brukermiljøene og deres behov. – Det vil her i landet først og fremst handle om menn som har sex med menn, mener Røttingen. – Men vi bør se på problemstillingene rund medikamentell forebygging og departementet har allerede bedt Helsedirektoratet om å gjøre nettopp dette.

– Medikamentell forebygging vil nok først og fremst være relevant for noen ganske små grupper, mener divisjonsdirektøren, for de større gruppene vil nok forebygging ved hjelp av kondom fremdeles være det mest hensiktsmessige.

Les også

schedule23.09.2024

→ Bli med i en viktig studie om aldring og hiv

Universitetet i Oslo (UiO) har satt i gang en viktig forskningsstudie som fokuserer på mennesker som har levd lenge med hiv og deres erfaringer med aldring. Målet med studien er å forstå bedre hvordan det er å eldes med hiv og hvordan helse- og sosialtjenester kan tilpasses for å møte behovene til denne gruppen. Personer som har levd med hiv lenge oppfordres til å delta i studien. 

schedule19.09.2024

→ Mpox-vaksinering: bekymret for økt stigmatisering

Det er kommunenes ansvar å tilby vaksinering til befolkningen. Det er imidlertid stor variasjon i Norge hvor tilgjengelig Mpox-vaksiner er, og HivNorge er bekymret for at personer som har behov for den ikke får tilgang på vaksinen.