Hva skyldes den relativt store økningen i nydiagnostiserte blant heterofile smittet i Norge? Har man noen indikasjoner?

– Det er et sammensatt bilde. Vi ser en økning både blant dem med norsk bakgrunn og i enkelte migrantmiljøer. Det er dessverre et høyt smittepress i enkelte migrantmiljøer og forebyggingsinnsatsen må intensiveres og målrettes bedre i samarbeid med de enkelte gruppene. Tallene preges også av at det stadig er mange voksne menn som blir smittet på utenlandsreiser, og at noen av disse igjen smitter sine kvinnelige partnere hjemme.

– Det er vanskelig å beregne mørketall i befolkningen. Det europeiske overvåkingsorganet for smittsomme sykdommer (ECDC) anslår at mellom 20 og 30 prosent av alle hivpositive i Nord- og Mellom-Europa ikke kjenner til sin egen hivstatus – dette er en populasjon som er i stor risiko for å smitte andre. Vi tror ikke mørketallene i Norge er like høye, men det å legge til rette for økt testaktivitet og bedre rammer rundt testingen, inkludert smitteoppsporing, er en særdeles viktig forebyggingsstrategi i tillegg til at det er avgjørende at de som får diagnosen kommer raskt i gang med oppfølging og behandling.

Sier det faktum at det er en stor økning i nydiagnostiserte blant innvandrere som er smittet i Norge noe om innsatsen for å forebygge smitten i disse miljøene? Hva er utfordringene her?

– I den grad kunnskap alene beskytter mot hiv, så har vi fremdeles mye ugjort i å få frem relevant informasjon om hiv, særlig til de migrantgruppene som er sterkest berørt av hiv.

Er dette et nivå på antallet nydiagnostiserte som vi må regne med å leve med, eller kan vi forvente at tallet kan gå noe ned? Hva slags tiltak må i så fall settes inn? Hva vil fungere?

– Vi har som mål å redusere nysmitte i årene framover. De universelle ordningene med lett tilgjengelige og gratis kondomer er ett tiltak. Økt testaktivitet for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner et annet. Likeså er vi opptatt av å bedre oppfølgingen av de som lever med hiv, det gjelder både møtene med helsetjenestene, mestringstiltak og psykososial oppfølging.

I årsoppgjøret står det noe om at fortsatt lav trusseloppfatning i forhold til smitterisiko og lav kondombruk ved tilfeldig sex øker sårbarheten også for heteroseksuelle. Kan man forvente at smittetallene går opp, hva kan bør gjøres for å forhindre dette?

– Begge disse faktorene øker selvsagt potensiell sårbarhet også for hivsmitte. Men det gjelder like mye uansett seksuell orientering, alder, kjønn eller etnisk bakgrunn. Når det gjelder de yngste er det mye som gjøres for å styrke undervisnings og opplysningsbiten, blant annet i skolen. Handlings- og mestringskompetanse er et viktig stikkord her. Det er ikke tilstrekkelig at alle vet at kondom beskytter mot hiv hvis man ikke på forhånd har reflektert over risikobildet for en selv, hva man gjør og sier i ”kondomøyeblikket” og har kondomer og lignende tilgjengelig der og da.

Menn som har sex med menn utgjør fremdeles en utfordring: Smittetallene blant menn som har sex med menn (MSM) holder seg høye til tross for at vi ser en liten tilbakegang fra i fjor. Ifølge årsoppgjøret ble bare fem inntil da udiagnostiserte blant MSM funnet via smitteoppsporing, mens en mer enn dobbelt så stor gruppe ble oppdaget gjennom en generell helsesjekk/rutinesjekk for andre forhold. Hva sier det om mørketallene blant MSM og om smitteoppsporing som smittevern tiltak?

– Det er påfallende få MSM som blir diagnostisert som følge av smitteoppsporing. Det reflekterer nok flere ting. Blant annet at et stort flertall av de nydiagnostiserte oppgir at de ble smittet av en tilfeldig partner, men også at det er behov for å forbedre helsetjenestenes metodikk for smitteoppsporing: ”I tillegg er det avgjørende at MSM nettopp er nøye på å få inkludert test for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner regelmessig.”