En avis brukte det opprinnelig som en fornærmelse på grunn av hans uredde forsvar ikke bare for kondomet, men for menneskelig seksualitet.

Han begynte ikke som aids-aktivist og politiker. I stedet startet han tidlig på 70-tallet et arbeid for å redusere fattigdommen i Thailand. Da var det ikke fattigdomsreduserende tiltak han først og fremst grep fatt i, men familieplanlegging. I løpet av få år hadde han klart å skape gode nok levekår til at de fleste barn overlevde barndommen. Dermed gikk behovet for å føde barn ned og i løpet av få år gikk gjennomsnittlig antall barn per familie ned fra sju til 1,5 barn.

Viravaidya så at færre barn var en nøkkel til å redusere fattigdommen. Han brukte aktivister, kvinner og kondomer som sentrale virkemidler i sin kampanje. Samtidig gjorde han det klart at han ikke hadde noe ønske om å moralisere over eller begrense folks seksualliv, bare redusere konsekvensene av det. For å bekjempe fattigdommen var familieplanlegging imidlertid ikke nok, og regjeringen i landet satte også en rekke ulike fattigdomsreduserende tiltak ut i livet.

Så kom hivepidemien og truet med å legge Thailand øde, i hvert fall turistindustrien landet var så avhengig av. Viravaidya har selv uttalt at regjeringen i landet reagerte med frykt og fornektelse. De lukket øynene og lot som om det ikke var noen epidemi. Det fikk konsekvenser.

Viravaidya hadde allerede begynt sin kampanje for å få alminnelige folk til å beskytte seg og ta i bruk kondomer. I 1991 ble han invitert inn i regjeringen i Thailand som helseminister. Fra da av kunne han erklære ”total krig” mot viruset. Også her tok helseministeren i bruk svært utradisjonelle virkemidler. Han beskrev kondomer som ”våpen for massebeskyttelse” og satte i gang en storstilet kampanje for å avmystifisere dem, få folk til å snakke om dem og først og fremst få folk til å ta dem i bruk for å hindre smittespredning. Han allierte seg i stor stil med kvinner og synliggjorde hvilke ressurser kvinnene var i kampen mot hiv, slik han hadde gjort i kampen mot fattigdom, men ingen, virkelig ingen slapp unna å måtte forholde seg til kondomer i det thailandske samfunnet.

Han fikk med seg regjering, forretningsfolk, skoleverket, turistnæringen, religiøse ledere og ikke minst folk innenfor landets sexindustri.

”Ansatte som er syke, jobber ikke. Døde kunder handler ikke” slo han for eksempel fast overfor næringslivet og anbefalte alle fra torgkoner og opp til toppene i næringslivet til å dele ut kondomer og overtale folk til å bruke dem. Han fikk hotellene til å legge kondomer i minibaren på hotellerommene, for som han sa, ”alkohol reduserer dømmekraften.”

Han manglet ikke ideer. Viravaidya overtalte for eksempel Bangkoks drosjesjåfører til å dele ut kondomer og brosjyrer om sikrere sex til sine passasjerer, særlig dem som skulle til byens ”red-light district.” ”Det hendte vel at noen ba sjåføren om å snu, men sannsynligvis var det langt flere som praktiserte sikrere sex,” sier han i dag.

I en kampanje som ble kalt ”Cops and rubbers” finne han trafikkpolitiet i Bangkok med på å dele ut kondomer til bilistene, og han har åpnet både restauranter og kaffebarer som er med på å holde bevisstheten om kondomer oppe. Kjeden av kaffebarer kalles ”Coffe and Condoms” for som Viravaidya selv sier: ”Kaffekjeden Starbucks holder deg våken. Vi holder deg våken og i live!” Restaurantkjeden går under navnet ”Cabbage and Condoms” – meningen er at kondomer skal bli like vanlige i thailandske husholdninger som kål.

Viravaidya har fått buddhistmunker til å velsigne kondomer. Det får folk til å tro at sikrere sex er OK, hevder han. For som han sier: ”Kondomet er faktisk helt rent, om ikke tankene dine er skitne!” Han har også delt ut kondomer for barn helt ned på barneskolenivå slik at disse beskyttelsesvåpnene også blir en helt selvfølgelig og ufarlig del av hverdagslivet også for den oppvoksende generasjon. At barn skulle la seg påvirke til å debutere alt for tidlig seksuelt fordi de får seksualopplysning og enkel tilgang på kondomer, blåser han av: ”Vi har alle kniver på kjøkkenet, men blir ikke drapsmenn av den grunn!” sier han.

Viravaidya har tenkt og handlet utradisjonelt. I dag er antallet nysmittede en tiendedel av det den var i 1990. Viravaidya får æren av å ha reddet 7,7 millioner liv ved å få dem til å unngå å bli smittet av aids. 90 prosent av alle som trenger hivbehandling får tilgang på medisiner, og dødstallene går hele tiden nedover. Thailand var også svært tidlig ute med å bryte med den farmasøytiske industrien og produsere effektive kopimedisiner for en brøkdel av prisen.

Likevel er det grunn til bekymring. For i Thailand har regjeringen kuttet budsjettene til hivforebyggende arbeid med to tredjedeler. Den unge generasjonen er mindre bevisste på farene hiv representerer og smittetallene er på vei oppover. Situasjonen er i ferd med å utvikle seg så mye i negativ retning at Mr. Condom kanskje blir nødt til igjen å ta et tak for den hivforebyggende innsatsen i Thailand.