Endringene er omtalt i siste utgave av «Det gule heftet», som er Helse- og omsorgsdepartementet sitt regelverk for hva som dekkes av Helfo i forbindelse med tannhelsen til mennesker som lever med hiv. Med virkning fra 1. januar 2018 er teksten endret og i de utfyllende bestemmelsene er det presisert at det kan gis stønad ved infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig livstruende risiko for en person, og der risikoen har sammenheng med personens medisinske tilstand og behandling.

Videre er det tatt inn et avsnitt om at tilstand og risikovurdering skal være dokumentert skriftlig ved erklæring fra lege/sykehusavdeling før den infeksjonsforebyggende tannbehandlingen starter og at behandlende tannlege/tannpleier er ansvarlig for at den tannbehandling som det gis stønad for, hindrer infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munnhulen (som kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for personen).

Dette er ikke dramatiske endringer fra tidligere, men mer en presisering om sammenheng mellom tannbehandlingen og reduksjon av risiko for infeksjonsspredning. Ifølge Helsedirektoratet er dette ikke en begrensning i forhold til tidligere, men en presisering som skal gjøre det enklere og mer forutsigbart om den behandling som gis dekkes av Helfo.

Det betyr i praksis at både infeksjonsmedisiner og tannlege må gjøre hver sin selvstendig vurdering og dokumentere at behandlingen er infeksjonsforebyggende og innenfor området det gis stønad til. Legen skal vurdere hvorvidt en eventuell infeksjon i pasientens munn er farlig sett opp mot hivdiagnosen og tannlegen skal gjøre en vurdering av den aktuelle behandling. Er tannbehandlingen påbegynt før endringen i regelverket, gjelder de retningslinjene som gjaldt ved oppstart av behandlingen. De nye reglene har ikke tilbakevirkende kraft.

Dette kan bety at ikke all tannbehandling for mennesker som lever med hiv gir grunnlag for dekning fra Helfo. HivNorge ser at behovet for tannbehandling er svært ulikt for de som lever med hiv, men at det sannsynligvis er en god del som nå går til regelmessige kontroller hos tannpleier, fordi de faktisk har fått deler av dette dekket som infeksjonsforebyggende behandling. Dette har de fått bekreftelse fra infeksjonslege og tannlege på at de får med bakgrunn i hivdiagnosen. Likevel, ut ifra tilbakemeldingene HivNorge får, ser det ut som at det er de som har levd med hiv i 20-30 år som oftest er hos tannlegen med infeksjoner eller for å få infeksjonsforebyggende tannbehandling.

HivNorge mener at infeksjonslegen kan bekrefte at pasienten har hiv, men mener at det er tannlegen som må vurdere risikoen for infeksjon i munnen. Vi har ikke klart å finne noen nyere forskning som sier noe om at utviklingen rundt hiv og munnhelse er annerledes for de som har levd lenge med hiv enn de som blir diagnostisert med hiv i dag. Det er også slik at noen hivmedisiner har bivirkninger som for eksempel munntørrhet, noe som kan bidra til økt fare for infeksjon i munn.

HivNorge mener fortsatt at tannbehandling for å forebygge infeksjoner i munnen skal dekkes av Helfos satser. Vi anbefaler alle å drøfte dette med sin infeksjonslege.  Det vi med sikkerhet kan si, er at stønad for tannbehandling ikke anses som en generell ordning, men vurderes i det enkelte tilfelle, etter en konkret medisinsk vurdering.

HivNorge kan kontaktes hvis man trenger hjelp i en sak.

Vi har følgende forslag til innhold i en erklæring fra infeksjonsmedisiner:

Det dokumenteres at NN faller innenfor vilkårene for stønad etter Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom fastsatt i forskrift av Helse- og omsorgsdepartementet 16. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-6 tredje ledd, § 5-6 a andre ledd, § 5-25 tredje ledd og § 22-2 andre ledd, § 1 pkt. 4, Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlig medisinske tilstander, bokstav g.

På bakgrunn av NNs diagnose (og ev. medisiner) må det stilles strenge krav til tannhygiene og forebygging av infeksjoner i munnhulen. Uten infeksjonsforebyggende tannbehandling, vil infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kunne være alvorlig og livstruende. Risikoen har sammenheng med NNs medisinske tilstand og behandling. (Hensiktsmessig med ytterligere medisinsk utdyping fra legen om konsekvenser for den enkelte pasient).

Tannbehandling er derfor å anse som nødvendig og infeksjonsforebyggende.