camera_altFoto: HivNorge
Når helse ikke kan prioriteres
Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.
scheduleOppdatert: 26.07.2024
createForfatter: Kristin Marie Holland
labelEmner: AIDS2024flyktninger som lever med hivkrig
På AIDS2024-konferansen ble viktige stemmer løftet frem under sesjonen “Health of displaced people in wartime: Who is responsible?”. Vitnesbyrdene ga et innblikk i de umenneskelige forholdene mange flyktninger og fordrevne lever under, og de helsemessige utfordringene de står overfor.
Vitnesbyrd og utfordringer
Valeriia Rachinska fra 100% Life i Ukraina, startet med å belyse situasjonen for mennesker som har blitt tvunget til å flykte på grunn av den pågående konflikten i Ukraina. Hun beskrev de ekstreme forholdene flyktningene lever under, uten tilgang til grunnleggende behov som mat, vann og medisinsk behandling. – Det er veldig skremmende å være i den situasjonen, sa Rachinska, og understreket behovet for umiddelbar hjelp og støtte.
Med i panelet under sesjonen var fagpersoner og representanter fra organisasjoner med direkte erfaring fra arbeid innen helsetjenester for flyktninger og fordrevne. Nesrine Rizk fra American University of Beirut fremhevet hvordan konflikter påvirker mennesker som lever med hiv. – Sikkerhet og trygghet blir prioritert, og helse og medisiner kommer ofte i annen rekke, sa hun.
Allen Maina fra UNHCR delte at det globale antallet fordrevne øker, med over 10 millioner mennesker bare i Ukraina og nabolandene. – Tilgang til helsetjenester blir utfordret, og det er behov for bedre koordinering og ressurser, sa Maina. Han påpekte at det er massive utfordringer ved å skulle levere helsetjenester til så mange flyktninger og fordrevne, spesielt i konfliktområder. – Mer enn 20 millioner mennesker er fordrevet globalt, og tallet øker stadig. Vi må ha et effektivt og koordinert helsevesen for å sikre at disse menneskene får hjelpen de trenger, understreket Maina.
Lokale erfaringer og løsninger
Utfordringer ved å sikre helsetjenester til fordrevne, flyktninger og migranter, kunne også Fátima Cabello fra Røde Kors Spania kjenne seg igjen i. Hun påpekte at selv om migranter ofte får hivdiagnosen i sine hjemland og er på behandling, møter man utfordringer med å få behandling når man ankommer et nytt land. I Spania opplever de at byråkratiske hindringer kompliserer prosessen med å få tilgang på behandling for nyankomne.
Esther Casas fra Médecins Sans Frontières fremhevet viktigheten av beredskap og fleksibilitet i finansiering og rapportering. – Forberedelse og planlegging er avgjørende, og samfunnene må være en del av løsningen, sa hun.
– Samarbeid mellom ulike helseaktører og langtidsstrategier er avgjørende for å håndtere helsesituasjonen for migranter, sa Magdalena Ankiersztejn-Bartczak fra Foundation for Social Education i Polen. Hun la til at Polen har mottatt millioner av ukrainske flyktninger, og påpekte behovet for langsiktig støtte og integrerte helsetjenester for å møte de økende behovene.
Veien videre
Paneldeltakerne var enige om at det er behov for økt samarbeid, bedre planlegging og mer fleksibilitet for å sikre helsetjenester til fordrevne og flyktninger. – Vi trenger fred og empati, men også investeringer og ansvarsfordeling, sa Maina. Panelet understreket også viktigheten av å involvere lokalsamfunnene i planlegging og gjennomføring av helseprogrammer.
Sesjonen ble avsluttet med en oppfordring til økt solidaritet for å sikre at alle mennesker, uansett omstendigheter, får tilgang til nødvendige helsetjenester. – Dette krever en helhetlig tilnærming og respekt for menneskerettigheter, konkluderte Rachinska.
Les også
schedule31.01.2025
→ — Vi har verktøyene, det er pengene og politikken det står på
Norge skal delta på den 68. sesjonen av FNs narkotikakommisjon (CND) i Wien i mars, hvor temaene narkotikapolitikk og skadereduksjon står på agendaen. I forkant av dette inviterte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sivilt samfunn til dialogmøte. HivNorge deltok og understreket at politisk vilje, tilstrekkelig finansiering og samarbeid med sivil sektor om effektive skadereduksjonsprogrammer er nødvendig for å sikre sårbare grupper.
schedule31.01.2025
→ Vi vil gjerne høre fra deg
HivNorge har de siste to årene vært i dialog med Den Norske Kirke (DNK) gjennom preses, biskop Olav Fykse Tveit, og Kirkerådet. Bakgrunnen er en intern prosess i DNK om hvordan de møtte hiv- og aidsepidemien på 80- og 90-tallet. I den anledning har vi i HivNorge vært opptatt av at DNK skal vite hva de faktisk bør be om unnskyldning for.