Da Erik Johannesen (48) var inne til sykehusbehandling ble han nektet rettigheter som alle pasienter har krav på: For selv om hivpositive kan ligge på hvilket som helst hotell i landet, sa de nei på grunn av hivinfeksjonen da han skulle ha rom på Rikshospitalets pasienthotell.

Problemene starter med at fingeren til Erik nesten ble revet av, men virkelig vondt ble det ikke før to måneder etter operasjonen, da han kom tilbake til sykehuset for å trene fingeren. I innkallingen han har, står det at han skal være ved avdelingen i tre dager.

Men ved ankomsten til sykehuset den første dagen, får Erik likevel ikke rom på avdelingen fordi det ikke er flere plasser. Sykehushotellet er imidlertid også fullt den første natten, så han ordner selv med overnatting, før han møter til neste behandling. På den andre dagen i behandlingen har han fått rom på pasienthotellet, men «mister» det igjen. Det er sekretæren som koordinerer hotellbestillingen for pasientene på avdelingen som meddeler Erik dette. Hun lar ham vite at ettersom han er hivpositiv, kan han ikke ligge på hotellet likevel.

Mange år

Det var i 1969 han som elleveåring debuterte som hasj-røyker, noe han i dag – mens vi sitter på Evangeliesenteret og snakker sammen – ser i relasjon til heroinavhengigheteten som skulle ta fra ham så veldig mange år. – Evangeliesenteret tar i mot de som ingen andre vil ta – de som faller ned mellom alle stolene, noen narkomane og folk med psykiske lidelser, sier han om husværet han har fått for natten.

I 1989 tok Erik selv over kontrollen, og han begynte å arbeide. Det varte i 15 år. En tid pendlet han ukentlig til Danmark hvor han bygget opp et tilbud for andre med rusproblemer, og han hadde stillinger som bestyrer ved en skole og andre institusjoner i Nord-Norge. Det er overhodet ikke «frivillig» Erik sitter på senteret øst i Oslo denne gangen, og ikke, som han hadde planlagt, er tilbake på rehabiliteringsoppholdet i Karasjokk, som han startet på for ni måneder siden.

Bekrefter

Hvor henter man krefter når et sykehus enten feilinformerer eller kommuniserer så dårlig at det formilder til pasienten at selv om hivpositive kan ligge på ethvert hotell i hele landet, kan ikke han ligge på pasienthotellet på grunn av hivinfeksjonen?

På telefon bekrefter den samme sekretæren ved avdelingen som avviste ham og som hadde ansvar for Eriks behandling, at «det står foran på rekvisisjonen avdelingen bruker til sykehushotellet at pasienter med kjent smitte- og infeksjonssykdom ikke skal ligge på hotellet.» Men utover det vil og kan ikke sekretæren kommentere denne konkrete saken, og hun henviser til leder for informasjonavdelingen ved sykehuset.

På medisinsk avdeling hvor Eriks infeksjonslege Arvid Bjørneklett jobber, får Positiv bekreftet at avdelingen flere ganger har hatt pasienter fra sin avdeling på sykehushotellet, også pasienter med hiv, uten at det har eller skal vært noe problem. Men Erik møtte ingen forståelse for noe som han oppfatter som en avvisning på feil grunnlag.

I og med at han som tilreisende ikke fikk tilbud om logi i forbindelse med nødvendig behandling, er pasientrettighetene brutt – men ettersom hotellet ikke har praksis for å motsette seg hivpasienter, er det egentlige spørsmålet hvor lett sekretærene som ordner med rekvisisjonen til pasienthotellet finner den nødvendige informasjonen, som sier det de trenger for å vite om hvilke diagnoser hotellet kan reservere seg mot, og hvilke de ikke behøver å ta hensyn til.

Ikke funnet

Presseavdelingen ved Rikshospitalet oppgir at dette er informasjon som er klassifisert på nivå 1 og som dermed skal være allment kjent for alle ved sykehuset. Egil Lingaas som er avdelingssjef for sykehushygiene skriver i en e-post at «sykehuset har så vidt jeg vet ikke noe eget skjema som i detalj spesifiserer hvilke infeksjoner dette omfatter. Det overlates til de som har ansvaret for å legge inn pasientene».

Det har ikke lyktes Positiv å få ut dokumentet fra verken informasjonsavdelingen eller gjennom andre kanaler før Positiv går i trykken. Selv om hivmedisinene har gitt ham en lang rekke bivirkninger, har aldri hivinfeksjonen i seg selv vært noe problem selv om han har vært smittet i 24 år, bedyrer Erik på besøksrommet på Evangeliesenteret. Men det er i møte med helsepersonell at belastningen med å ha hiv blir størst, hvis ikke en gang de skjønner hva hiv er.