camera_altfhi.no
Norge er tildelt svært få vaksiner mot apekopper
Det europeiske legemiddelverket EMA, godkjente 22. juli at koppevaksinen brukes for å forebygge apekopper. Folkehelseinstituttet FHI anslår at vaksinen vil være tilgjengelig i Norge fra slutten av august, men har gjennom det europeiske vaksinesamarbeidet kun fått tildelt doser til å fullvaksinere omtrent 700 personer. Det er høyst usikkert om Norge vil få tildelt flere doser i 2022.
Hvem som prioriteres for å få vaksinen er ennå ikke avklart
Prioriteringsrekkefølgen for hvem som får tilgang på vaksinen er ikke ennå vedtatt, men FHI melder at deres anbefaling vil foreligge i august. Etter hva HivNorge er kjent med vil man trolig prioritere husstandsmedlemmer og nærkontakter til personer som har fått bekreftet at de er smittet. HivNorge ved generalsekretær Anne-Karin Kolstad har bedt om fortgang i denne prosessen, og etterlyser også en mer langsiktig strategi fra helsemyndighetene. – I tiden fremover kommer mange hjem fra ferie i land med et høyere smittepress enn Norge, vi må anta at antall tilfeller av apekopper vil øke i den nærmeste tiden sier Kolstad. Hun legger til at HivNorge siden mai har anmodet FHI og Helsedirektoratet om at apekopper må klassifiseres som en allmenfarlig smittsom sykdom. I møtet 3. august bekreftet FHI og Helsedirektoratet at de har sendt forslag om å klassifisere apekopper som allmenfarlig sykdom til Helse- og omsorgsdepartementet. HivNorge ber departementet få dette på plass snarest mulig, slik at rett til testing, forebygging og behandling blir gjort tilgjengelig for alle affisert av sykdommen.
Det er mangel på vaksinen på verdensbasis og EU-landene har valgt å fordele dosene seg imellom basert på innbyggertall. Den nye koppevaksinen er tredje generasjon koppevaksine, som har lik virkning, men færre bivirkninger enn eldre vaksiner mot kopper. Man har ikke ennå et tilstrekkelig datagrunnlag for å konkludere om hvor stor beskyttelse koppevaksinen gir mot apekopper, men det er tydelige holdepunkter for at den har en viss forebyggende virkning.
Denne kunnskapen bygger blant annet på at mennesker som allerede er vaksinert mot kopper tidligere har vist seg å være mer motstandsdyktig mot smitte enn den øvrige befolkningen. I Norge ble vaksineprogrammet for kopper avviklet i 1972. De som fikk denne vaksinen da vil ikke prioriteres for ny vaksinasjon i dag, med et mulig unntak for mennesker som lider av immunsvikt.
Det anbefales at vaksinen boostres med en andre dose som administreres 28-35 dager etter første dose. Det er ikke ennå avgjort om de som får tilbud om vaksine få tilbud om begge doser, eller om man vil tilby en enkeltdose til flere. I møte med Helsedirektoratet og FHI etterspurte Kolstad om det vil tilbys en booster-dose til mennesker som allerede har fått første injeksjon på ferie i utlandet. Etatene vil ikke gi noen lovnader om at det vil prioriteres her hjemme.
Målsettingen for vaksinering er å bryte smittekjeder, redusere antall smittede og lette symptomer for personer med særlig risiko for alvorlig forløp.
På grunn av lav risiko for smitte, bruk av beskyttelsesutstyr og begrenset tilgang til vaksiner vurderes helsepersonell/medisinmikrobiologiske personell foreløpig ikke aktuell for vaksine.
Hvordan unngå apekopper
FHI anser på det nåværende tidspunkt vaksinen som et supplement til gjeldende smittevernråd. Det betyr at for å bryte smittekjeder er det viktig å teste seg og praktisere selvisolering så fort man oppdager symptomer viktig. HivNorge opplever at mange som har blitt smittet med apekopper har vært flinke til å melde fra til partnere og nærkontakter og anmoder om fortsatt åpenhet. For å unngå smitte er det viktig å redusere antall nærkontakter og seksualpartnere er viktig. I Norge er alle påviste tilfeller menn som har sex med menn med flere seksualpartnere.
Apekopper er et virus som smitter gjennom forlenget hudkontakt og gjennom kroppsvæsker.
Det er vanlig at det går mellom 6-13 dager fra du eksponeres for smitte til du får symptomer. Unntaksvis kan det gå opp til 21 dager før sykdommen bryter ut.
For de aller fleste er det ufarlig å få apekopper, men definerte risikogrupper som kan få mer alvorlig sykdom er små barn, gravide og mennesker som har immunsvikt.
Når tester du deg og hvordan?
- Tidlige symptomer er feber, tretthet og hodepine. Muskelsmerter og stive ledd er også vanlig. Etter noen dager oppstår koppene; kløende vesikler og byller. Disse vil etter hvert tørke inn og få skorper, og de kan etterlate seg arr. Utslettet kan oppstå i ansiktet, på hender og føtter, rundt kjønnsorganer og endetarmen. Koppene kan være smertefulle (også før de er synlige i huden) og det er lurt å ta raskt kontakt med lege for å sørge for riktig smertelindring.
- Man er smittsom fra man får symptomer, det vil si fra man får de influensalignende symptomene som feber og hodepine, også før man har synlige byller på kroppen.
- I det man oppdager symptomer bør man sørge for å få tatt en test. Man kan selv ta direkte kontakt med koronatelefonen i Oslo på 21 80 21 82 for å få en henvisning, eller ring til fastlegen ved mistanke om sykdom. I Oslo kan også Helseutvalget kontaktes på telefon 23 35 72 00 for en henvisning til feberklinikk.
- Man blir ikke testet om man ikke har symptomer, da det er lite trolig at man kan påvise smitte før symptomer oppstår. Flere har anmodet om å bli testet fordi nærkontakt er smittet, men avvist fordi man ikke har symptomer.
- Man skal isolere seg ved symptomer og etter test, selv om prøvesvaret kan drøye noen dager.
- Typisk er man syk med apekopper i to til fire uker fra første symptomer til skorpene på utslett er falt av.
- Apekoppvirus er påvist i sæd, og alle som har fått påvist smitte anbefales å bruke kondomer i fire uker etter påvist smitte.
Les også
schedule23.12.2024
→ La oss bekjempe ensomhet og utenforskap sammen
Atter igjen nærmer seg tiden som kommer som julekvelden på kjerringa. Påminnelsene om at jula er foran oss kommer stadig tidligere, så tidlig som midt i september var de første tegnene til den forestående høytiden på plass i utvalgte butikker.
schedule19.12.2024
→ Innovasjoner i kampen mot hiv i krigsherjede Ukraina
I et land hvor krig og stadige militære angrep er en alvorlig belastning også for helsesystemet, opprettholder Ukraina tilgangen på hivmedisiner og forebyggende hivbehandling, og utvikler også nye metoder for å ivareta landets innbyggere som lever med hiv.