I sitt høringssvar til NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn, mener HivNorge at smittevernarbeidet bør være innfallsvinkelen i det hivrettede arbeidet. Straff bør bare kunne benyttes når smitte faktisk er overført ved forsett eller grov uaktsomhet, og at en egen bestemmelse som regulerer dette er bedre enn å benytte den generelle straffeloven. Videre peker HivNorge på at organisasjonen er uenig i utvalgets flertall som ønsker straff for å utsette noen for smitterisiko. For øvrig finner HivNorge at mye av utvalgets innstilling trekker i riktig retning.

Om utvalgets innstilling

Intet progressivt synspunkt

Mer hensiktsmessig med egen paragraf

HivNorge synes videre det er noe uheldig at det medisinske vedlegget i innstillingen kun er ført i pennen av ett av utvalgets medlemmer. – Dette burde vært satt ut til en eller flere fra det infeksjonsmedisinskfaglige miljøet i Norge og ville gjort at utvalget ville hatt en større distanse til det faglige innholdet, heter det videre i HivNorges høringsnotat.

HivNorge mener at kondombruk skal være straffebefriende, og at det samme skal gjelde for fritt informert samtykke. I tillegg krever HivNorge en nærmere medisinsk vurdering av betydningen av vellykket antiretroviral behandling som smitteverntiltak som fritar for straff.

Videre mener HivNorge at straff ikke skal benyttes ved smitteoverføring fra mor til barn, mellom mennesker som allerede lever med hiv, fra sexarbeidere, injiserende rusmiddelbrukere og ved ”one night stands”. De nevnte relasjonene faller etter HivNorges mening utenfor de tilfellene straffebudet i hovedsak er ment å ramme.

HivNorge ser det som fornuftig å dele smittespredning gjennom luft, vann og mat med mer og smitteoverføring mellom mennesker i to ulike bestemmelser, fordi det dreier seg om ulike smitteveier og at smitteoverføring og smittespredning har ulike konsekvenser. I forholdet til smittespredning kommer samfunnets behov for beskyttelse i første rekke, mens dette hensynet er mindre relevant ved smitteoverføring mellom mennesker, om det i det hele har noen betydning.

HivNorge finner det svært positivt at utvalget har tatt opp mange problemstillinger på områder utenom kriminalisering, som det er nødvendig å ta tak i og gjøre noe med. HivNorge er av den oppfatning av at det er smittevernarbeidet som bør være innfallsvinkelen i det hivrettede arbeidet, og at spørsmålet om straff ikke skal knyttes opp mot begreper i smittevernloven.

HivNorge er tilfreds med at utvalget så tydelig presiserer at smittevernlovens § 6-1 skal tolkes vidt. Det er viktig med primærforebyggende arbeid ovenfor befolkningen i sin alminnelighet. Alle bør ha grunnleggende kunnskap om smittsomme sykdommer og hvordan unngå smitte. Dette bør regnes som allmennkunnskap, og utover undervisningen i grunnskolen må kunnskapen særlig økes blant mennesker som møter hivpositive i sin arbeidshverdag. Bedre helhetlig ivaretakelse av hivpositive er også et viktig forebyggende tiltak for å redusere videre smitte av hiv.

HivNorge er enig med utvalget i at vurderingene om taushetsplikt og opplysningsplikt og -rett må bero på en avveining av personvernhensyn på den ene siden mot smittevernet for andre personer. Når det gjelder forholdet mellom bestemmelsene i helsepersonelloven og unntaksbestemmelsene i smittevernloven § 2-2 er HivNorge av den oppfatning at sistnevnte uttømmende regulerer når opplysningsplikten kan brytes. HivNorge ser ut til å være mer kritisk enn utvalget til når opplysninger kan gis til andre uten at pasienten eller foresatte samtykker til informasjonsdelingen. HivNorge er enig med utvalget i at det bør utarbeides en veileder på smittevernfeltet.

HivNorge er enige i utvalgets anbefaling om tilgang til rent injeksjonsutstyr for innsatte i fengsel, for eksempel gjennom en sprøyteautomat med selvdestruerende engangssprøyter.

HivNorge er enig med utvalget i at det er viktig med særskilt innsats når det gjelder informasjon og kommunikasjon ovenfor asylsøkere og andre innvandrere, ovenfor helsepersonell, mottaksansatte og andre som kommer i kontakt med denne målgruppen gjennom sitt arbeid. Det må sikres at hivtest tilbys til alle innvandrere, også de som ikke ankommer via asylmottakene, som blant andre familiegjenforente.

HivNorge støtter utvalgets forslag til ny § 2-3 i bioteknologiloven, som åpner for assistert befruktning til hivpositive av smittevernhensyn, dvs. der hvor partene ellers er befruktningsdyktige. Bestemmelsen bør være kjønnsnøytral. Assistert befruktning for befruktningsudyktige hivpositive bør imidlertid allerede nå igangsettes, uavhengig av en eventuell endring av bioteknologiloven.

HivNorge understreker dessuten viktigheten av at alle departementer som berøres av hiv og som har forpliktet seg gjennom nasjonale avtaler, følger opp sine forpliktelser og sitt ansvar. 

Du kan laste ned hele høringsuttalelsen fra HivNorge her

Høringsuttalelser kan lastes ned fra departementets hjemmeside