Sagvik reagerer på HivNorges medlemmers opplevelser om ikke å bli tatt på alvor av sine fastleger og at de har opplevd at legen ikke har gjennomført en hivtest når de har bedt om det.

Hun ser at det kan være vanskelig for en fastlege å holde seg oppdatert på alle områder inkludert hiv.. Det er ikke alle fastleger som vil oppleve å ha hivpositive blant sine pasienter.

Likevel understreker hun at en lege bør ta en hivtest om pasienten ber om det. Økt testaktivitet gir færre nysmittede. – Sett fra en samfunnsmedisinsk synsvinkel og fra et smittevernperspektiv er det uhyre viktig at pasienten blir diagnostisert tidlig, sier Sagvik.

– Tidlig diagnostikk ved hivinfeksjon er svært viktig for å kunne gi optimal behandling og hindre videre smittespredning, sier Sagvik. – Spesielt allmennpraktikere har en viktig rolle i tidlig diagnostikk av hivinfeksjon. Ikke minst må legen være obs på symptomer og tilby en test dersom symptomene er til stede. Dette gjelder særlig hos pasienter som tilhører en risikoutsatt gruppe (menn som har sex med menn, personer som har hatt ubeskyttet sex i høyrisikoområder, innvandrere fra de samme områder og injiserende misbrukere).

Vet fastlegen for lite om hiv?

– Dersom legen ikke vil teste pasienten for hiv, kan vi risikere at pasienten selv bagatelliserer situasjonene de har vært i og i tilfelle de er smittet, kan de smitte andre uten at de selv er klar over sin egen status.

Sagvik understreker at fastlegen må tenke risikosituasjoner, ikke bare risikogrupper. Det kan føre galt av sted om legene tror det bare er menn som har sex med menn, innvandrere og stoffmisbrukere som er i risikosonen for hiv.

– Selv om man ikke har noen symptomer anbefales det å teste seg for hiv hvis man har flere partnere, understreker hun.

– Legene må ta pasientens engstelse på alvor. De må åpne for en samtale og ikke minst formidle kunnskap om de behandlingsmuligheter som finnes. De bør understreke at det er mulig å leve et godt liv med hiv. Legen bør også understreke hva slags begrensninger som ligger i en hivtest, og at et positivt resultat alltid bekreftes av en ytterligere prøve, sier Sagvik.

Dersom pasienten kvier seg for å gå til fastlegen på et lite sted mener Sagvik det finnes tilbud de kan benytte seg av hvor de ikke trenger henvisning fra lege. – Jeg forstår at det kan være vanskelig på mindre steder, sier hun og anbefaler folk i hennes region om å oppsøke Poliklinikk for hud og veneriske sykdommer på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Sagvik forstår at enkelte fastleger kan føle at hiv har liten relevans for deres praksis og pasientgruppe. Men smittevernlegen understreker at det er legenes plikt å holde seg oppdatert, og at det finnes kurstilbud og andre måter å holde seg oppdatert på. Blant eksemplene Sagvik trekker frem er prosjektet ”Leve med hiv” som drives av Kirkens Bymisjon

– Men selv om behandlingen foregår på spesialistnivå, mener Sagvik at fastlegen er en ressurs i det hivforebyggende arbeidet: Den menneskelige støtten en fastlege kan tilby gjennom lang og medmenneskelig kontakt med pasienten er svært viktig, mener hun. Et viktig smitteverntiltak er at pasienten får grundig informasjon om sykdommen og om tiltak for å unngå videre smitte (blant annet sikker sex), samt tilbys rådgiving og psykologisk støtte.

– Ikke minst i et slikt perspektiv er det viktig at fastlegene har gode kunnskaper om hiv og risikosituasjoner, og er i stand til å ta pasientens engstelse på alvor, sier Eli Sagvik.