Retningslinjene, utviklet av Norsk forening for infeksjonsmedisin (NFIM), bygger på de nyeste europeiske anbefalingene fra European AIDS Clinical Society (EACS) og tilpasses norske forhold. Vurderingene gjøres ut fra faglige vurderinger, og ikke strategiske eller økonomiske. 

Økt fokus på hjerte- og karrisiko 
I de oppdaterte retningslinjene har hjerte- og karsykdommer hos personer som lever med hiv har fått økt oppmerksomhet, på bakgrunn av resultatene fra REPRIEVE-studien. REPRIEVE-studien undersøkte effekten av kolesterolsenkende medisiner for å forebygge hjerte- og karsykdommer hos mennesker som lever med hiv, og er med over 7700 deltakere den største undersøkelsen gjennomført av sitt slag. Studien viste at slike kolesterolsenkende medisiner reduserte forekomsten av alvorlige kardiovaskulære hendelser hos mennesker som lever med hiv med 35% sammenlignet med placebo. I de oppdaterte retningslinjene anbefales det nå kartlegging med verktøyet NORRISK2, en kalkulator for hjerterisiko, av alle over 40 år som lever med hiv, spesielt personer med CD4-tall under 350. 

Endringer i førstelinjebehandling 
Dovato (dolutegravir/lamivudin) fortsetter som førstevalg ved oppstart av behandling, også ved høye virusmengder (hiv-RNA > 500 000 kopier/ml) og uavklart etterlevelse. Abacavir anbefales ikke lenger rutinemessig som tillegg til dette, blant annet på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdom.  

Retningslinjene omtaler også skifte av behandlingsregime hos pasienter med god viruskontroll, for eksempel ved bivirkninger, interaksjoner, problemer med matinntak, forenkling eller lignende, og inkluderer nå også darunavir/b + lamivudin eller emtricitabin som et godt dokumentert 2-medikamentregime. 

Injeksjonsbehandling blir lettere tilgjengelig 
I de oppdaterte retningslinjene er det også endringer i føringene rundt injeksjonsbehandling med kabotegravir/rilpivirin. Tidligere har det ved bytte til injeksjonsbehandling vært obligatorisk med en 28-dagers oppstartsfase med tabletter, men denne er nå ikke lenger obligatorisk og man kan dermed starte direkte på injeksjonsbehandling. Dette gjelder også for pasienter uten viruskontroll. Å ha viruskontroll betyr at mengden hiv i blodet er på et så lavt nivå at det ikke kan påvises med vanlige tester, som resultat av effektiv hivbehandling.  

Nye anbefalinger for resistensbestemmelse 
Et viktig punkt i retningslinjene omhandler resistens ved hiv og rutiner for resistensundersøkelser, som i hovedsak gjøres av nydiagnostiserte eller hos personer med virologisk terapisvikt. Fra 2025 inkluderes også flere medikamenter, integrasehemmerne, i den rutinemessige resistensundersøkelsen.  

Oppdaterte vaksineanbefalinger 
Variecellavaksine (vannkoppevaksine) er tatt inn i vaksineanbefalingene i de nye retningslinjene og anbefales for personer som ikke har gjennomgått vannkopper. Levende, svekket vannkoppevaksine (Varilrix®, Varivax®) anbefales dog ikke for personer med CD4-tall under 200 og/eller aidsdiagnose.  

Endringer i PrEP og PEP 

For de som bruker den hivforebyggende behandlingen PrEP, er det i de nye retningslinjene nå anbefalt å alltid starte med to tabletter ved første dose, uavhengig av om man bruker PrEP kontinuerlig eller ved behov.  Når det gjelder posteksponeringsprofylakse (PEP) er Biktarvy satt som førstevalget i de oppdaterte retningslinjene. I tillegg er Dovato + TDF inkludert som et alternativ. 

Behandling under graviditet 
Retningslinjene inkluderer også endringer for hivbehandling under graviditet. Behandling med dolutegravir + emtricitabin/TDF forblir førstevalget, men nå er også Biktarvy godkjent som et alternativ for gravide. Biktarvy endrer status fra «ikke tilstrekkelig dokumentert» til «alternativ», og ansees altså nå som trygt for bruk under graviditet.  

Les hele de nye retningslinjene her (hivfag.no)