camera_altT.H. Chia on Unsplash
Øst-Europa og Sentral-Asia: De som rammes av hiv prioriteres ikke i hiv-arbeidet
Øst-Europa og Sentral-Asia er fokusområder på konferansen AIDS2024 som holdes i München i disse dager. Her øker antallet hivdiagnoser, og politiske, religiøse og moralske strømninger blir effektive hindre for forebygging og behandling.
scheduleOppdatert: 24.07.2024
createForfatter: Halvor Frihagen
labelEmner: AIDS2024Øst-EuropaSentral-Asia
Mer enn 2 000 000 mennesker i Øst-Europa og Sentral-Asia lever med hiv og dette er den eneste regionen der antallet nye hivdiagnoser øker, og ikke faller. PrEP, tidlig behandlingsstart og smitteverntiltak rettet mot nøkkelbefolkningsgruppene gjør at i andre regioner går vi i riktig retning mot målet om å fjerne hiv og aids som en folkehelsetrussel innen 2030. Men i Øst-Europa og Sentral-Asia er det motsatt.
På pressekonferansen i forbindelse med åpningen av konferansen AIDS2024 fikk UNAIDS’ Winnie Byanyima spørsmål om situasjonen i denne regionen, og hun pekte på omfattende problemer.
Hivepidemien i Øst-Europa og Sentral-Asia er nesten utelukkende begrenset til nøkkelpopulasjonene, menn som har sex med menn, transpersoner, sexarbeidere og mennesker som injiserer rusmidler, og deres seksualpartnere. Men innenrikspolitiske hensyn og propaganda blir effektive hindre mot å nå disse gruppene med forebygging og behandling. I mange av landene kriminaliseres en eller flere av disse gruppene, og diskriminerende holdninger som støttes av politiske og religiøse ledere fører til en vel begrunnet frykt for å bli møtt med diskriminering, trakassering eller til og med straff når disse gruppene oppsøker helsevesenet.
Samtidig unnlater helsemyndighetene i disse landene å finansiere og gjennomføre hivrettede prosjekter rettet mot nøkkelbefolkningsgruppene. De som er utsatt for hiv er ikke de samme som får smittevernhjelp, som får tilgang til hivtester og medisiner. Av alle midlene som går til hiv-formål er det i denne regionen bare 12 % som er rettet mot nøkkelbefolkningsgruppene, til tross for at det stort sett bare er disse gruppene som er rammet av hiv, opplyste Byanyima på pressekonferansen. Hva bruker de resten av pengene til?
Det er omfattende straffebestemmelser i landene som gjør det vanskelig å nå nøkkelbefolkningsgruppene med smittevern, skadeforbygging og helsehjelp, og mange opplyser at de har redusert elle ringen tilgang til slike tjenester. En stor andel av mennesker i nøkkelbefolkningsgruppene opplyser at de er blitt utsatt for vold eller seksualisert vold, og diskriminering og trakassering hindrer dem fra å oppsøke helsehjelp.
Også i denne regionen lever det menn som har sex med menn, sexarbeidere, transpersoner og mennesker som injiserer rusmidler. All verdens propaganda og lover kan ikke fjerne dem. Men uten skadeforebyggende tiltak og målrettet helsehjelp vil stadig flere rammes av hiv, og stadig flere vil dø, helt unødvendig, av aids.
Les også
schedule21.01.2026
→ Søker statister til dramaserie om Henki
NRK lager dramaserien "Henki" og søker nå statister og fremtredende statister til innspillingen. Serien forteller historien om Henki Hauge Karlsen, som i 1985 ble sagt opp fra jobben som bartender etter å ha vært åpen om sin hivstatus. Han tok kampen til retten helt til Høyesterett i en sak som fikk stor prinsipiell betydning og bidro til økt åpenhet om hiv og styrket rettighetene til mennesker som lever med hiv i norsk arbeidsliv.
schedule19.01.2026
→ – Kutt i støtte til laboratorieprøver kan få alvorlige konsekvenser
Regjeringen foreslår å kutte støtten til laboratorieprøver tatt av helprivate. Forslaget kan få alvorlige konsekvenser, mener HivNorge. I verste fall kan det føre til lavere tilgang på testing for hiv og andre seksuelle infeksjoner, og at flere vil la være å teste seg.