Festen hadde flere høydepunkt. Et av dem var Else Michelets såre satire over holdninger til omsorg. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold fra Helse og omsorgsdepartementet kastet også glans over festen med sin tale. For mange var likevel det største øyeblikket at tidligere leder for det hiv og aidsforebyggende arbeidet i Norge, daværende spesiallege Svein-Erik Ekeid, ble tildelt Plussprisen spesial for sin innsats da panikken og epidemien veltet inn over landet på 1980-tallet. Uten ham i sjefsstolen er det ikke godt å vite hvordan det hadde gått med hivpositives og andre sårbare gruppers menneskerettigheter.

— Ekeid var en bastion mot tvangsbruk. Han forsto at samarbeid ikke bare var viktig, men helt nødvendig, og valgte en linje som bygde på gjensidighet, samarbeid og tillitt til helsemyndighetene. I dette arbeidet styrket han de utsatte gruppenes rettigheter og satset på å etablere strukturer som åpnet for et smidig samarbeid, sa fungerende generalsekretær i HivNorge, Arne Walderhaug, blant annet i begrunnelsen for hvorfor Ekeid fikk denne spesialprisen.

Arne Husdal, en av grunnleggerne til Pluss, kalte ham dyretemmeren, brannslukkeren og veviseren.  — Du må komme hjem, skrev Husdal i Pluss’ blad Immunforsvaret tidlig på nittitallet, for nå er vi tilbake der vi var da rabiate synsere brukte sin faglige tyngde til å vekke opp angsten hos folk samtidig som de delte ut skyld og skam. Ekeid var på det tidspunktet i WHO, i FN-systemet.

Ekeid turde stå opp mot politikerne. Ekeid var uredd, kunnskapsrik, sjarmerende, begeistret og lot seg begeistre. Han tok strategisk riktige og viktige valg, og satte fokus på de såkalte risikogruppene. En velfortjent pris, uten tvil.