Bent Høie: Å markere verdens aidsdag er en del av identiteten min

Korona eller ikke. Bent Høie vil gjøre en innsats for minoritetene innad i hiv-minoriteten til neste år.

scheduleOppdatert: 30.11.2020

createForfatter: Jon Martin Larsen

labelEmner:

Minoritetsministeren

En innsats for de som driver med chemsex. Som det blir flere av. En innsats for hivpositive eldre, eller overleverne som Høie kaller dem. En innsats for flyktninger og innvandrere, enten de kommer til Norge med smitten eller blir smittet her. Og en innsats for de hivpositive som blir diskriminert. Mange av dem blir, ifølge fortellinger til HivNorge, diskriminert av nettopp de som er direkte underlagt Høie: ansatte i helse- og omsorgssektoren.

Men for å ta chemsexerne først, altså de som blander ulovlige rusmidler og sex. De inkluderer blant annet hivpositive menn som har sex med menn, PrEP-brukere og andre menn som har sex med menn, heterofile unge med rusproblem og sexarbeidere, transpersoner inkludert.

– Jeg skal legge frem en rusreform snart. Den reformen håper jeg kan brukes til å møte de som driver med chemsex på en bedre måte. Mange av dem får dobbelt opp med stigmatisering, de er skeive og blander sex og rus, sier Høie.

HivNorge har etablert et eget samtaletilbud for denne gruppen og har stor pågang. Det finnes ikke andre tilbud og på rusfeltet finnes det ikke i dag tilbud til skeive som vil slutte med denne typen rusbruk.

Høie skal altså ta tak i noen av de største tabuene som er igjen. Kanskje de aller vanskeligste utfordringene som står igjen i hiv-arbeidet. Handler dette om motet til en helseminister som snart skal stikke av til Rogaland for å bli statsforvalter, den nye kjønnsnøytrale tittelen på det som fortsatt heter fylkesmann. For Bent Høie har fortsatt en trygg jobb og tilværelse i staten når han ikke lenger er helseminister. Plass på stortingslisten for Rogaland har han også sagt fra seg. Men;

– Hvem sier at jeg ikke fortsatt er helseminister etter stortingsvalget neste år, smiler han skjevt.

– Så målsettingene om å få fart på de kanskje vanskeligste hiv-utfordringene, handler ikke om at du snart skal stikke av?

– Jeg gjør det fordi jeg mener at det er riktig å gjøre. Ofte er de riktige tingene kontroversielle i begynnelsen, men det betyr jo ikke at man ikke skal gjøre noe med dem, svarer Høie.

Engasjert homo

Han er ganske så unik i regjeringen. Høie er nemlig en av de få regjeringsmedlemmer som ikke er byttet ut av Erna. Statsminister Solberg har både byttet ut og flyttet statsråder innad i regjeringen. Bent Høie er faktisk den eneste, utenom statsministeren selv, som har beholdt departementet sitt siden Erna Solberg ble statsminister i 2013. Det betyr også at Bent Høie er den lengsittende helseministeren i Norges historie. Han har rukket å sitte på same post i over sju år allerede, der Dagfinn Høybråten satt nesten seks år.

– Tenk at jeg har vært helseminister i en tid hvor transpersoner fortsatt ble tvangssterilisert av staten, sier Høie ettertenksomt. Denne praksisen stoppet han med innføringen av loven om endring av juridisk kjønn i 2016.

– Personlig mener jeg at slik sterilisering var et menneskerettighetsbrudd, fortsetter Høie.

Korona eller ikke. Bent Høie vil gjøre en innsats for minoritetene innad i hiv-minoriteten til neste år.

Han vedgår at denne saken gikk sterkt inn på ham. Slik mange av sakene som berører skeive og hiv har gjort og fortsatt gjør. Han kunne også ha sagt at han var helseminister i en tid hvor straffelovens bestemmelser ble endret og hivparagrafen er fjernet. Han har også sikret tilbud om assistert befruktning for hivpositive par eller der en av partene er positive.

Og så innføringen av preeksponeringsprofylakse, eller PrEP da.

– Det kjennes naturlig å være engasjert som homo. Hiv har også vært viktig i mitt liv som homo. Og jeg har venner som er opptatt av det. Jeg har også venner som er hivpositive, sier Høie.

På en høstdag for fire år siden inviterte Høie HivNorge til kontoret sitt for å fortelle at han ville innføre den forebyggende hivmedisinen. Deretter ble nyheten kringkastet på TV2. Etter flere års kamp fra HivNorge og andre er 19. oktober 2016 omtalt som dagen som ble starten på slutten av hivepidemien i Norge. HivNorge anslår at man allerede spart over 80 nye hiv-tilfeller i Norge etter at PrEP ble innført i 2017, når man regner ut i fra de statistiske modellene som er i bruk internasjonalt.

Tror på blåresept

I dag er det mer enn 1.700 som benytter PrEP, samtidig som det fremdeles en noen hundre som står i alt for lang kø. Det er fortrinnsvis menn som har sex med menn som har fått PrEP, men også sexarbeidere, transpersoner og enkelte andre som har høy risiko for å få hiv.

– For meg var det viktigst å få et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan PrEP kom til å virke. Men jeg møtte jo mye motstand, også i eget parti, avslører han.

I 2016 besluttet også Høie å refundere PrEP gjennom folketrygden og blåreseptordningen. PrEP kunne slik også bli skrevet ut av fastleger som også kunne følge opp PrEP-brukerne. Men da finansieringsansvaret for hiv-legemidler ble flyttet fra folketrygden til helseforetakene i 2018, ble også PrEP med. Nå står HivNorge sammen med, blant andre, en rekke infeksjonsleger ved de store sykehusene om å ønske PrEP- tilbake på blåresept. EN av årsakene er at det kan ta mange måneder i få PrEP i helseforetakene.

Høie blir ordknapp når samtalen kommer inn på PrEP på blåresept.

– Det er vanskelig å forklare hvorfor PrEP ikke lenger er på blåresept, fordi det handler om tekniske utfordringer. Men det kan godt være at vi får løst dette, sier Høie og gjentar et mantra som kommer flere ganger i intervjuet:

– Det er mer fornuftig å forebygge enn å reparere, understreker han.

Prisen på PrEP synker også raskt. Den lå på rundt 9.000 for et års behandling i 2019, men er henimot halvert nå. Å behandle en som lever med hiv til virus- og smittefrihet og forhindre immunsvikt, koster til sammenligning over 100.000 kroner i året.

LES OGSÅ: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/08/31/mener-fastlegene-kan-handtere-prep-brukere/

En del av identiteten

Da Stig Frøland stilte den første aids-diagnosen i Norge på Rikshospitalet i januar 1983, hadde man ikke effektiv behandling. Man visste ikke engang at immunsviktsykdommen skyldtes et virus. Bent Høie gikk inn i tenårene året etter, på et tidspunkt hvor også seksuell omgang mellom menn ikke lenger var straffbart og homofile hadde fått diskrimineringsvern.

– Vi vant litt i dette lotteriet, vi som vokste opp da, sier Høie.

Fra to registrerte tilfeller i 1983 økte smitten til 17 nye tilfeller av hiv/aids i 1984 og 229 i 1985, ifølge MSIS-statistikken. Men utbredelsen ble likevel langt unna det som var Helsedirektoratets prognoser dengang om at mellom 30.000 og 100.000 nordmenn ville ha blitt smittet av hiv-viruset i 1990. Tallet ble heller rundt ett tusen smittetilfeller fra 1983 til og med 1990.

– Jeg og mine venner unngikk aids-epidemien. Men som tenåring så jeg jo at hiv var nærmest utelukkende knyttet til homofile, og hiv ble raskt en del identitet og en del av det å komme ut av skapet. Å møte redselen fra mennesker som er glad i deg. Det begrenset muligheten til å være seksuelt aktiv og muligheten til å stå frem fordi det kunne være ensbetydende med at en endte opp med hiv eller måtte håndtere holdninger og frykt. Alt dette ble en del av det totale bildet av å stå frem, forteller Høie.

– Og slik ble også verdens aidsdag en del av identiteten, og det var en selvfølge å være en del av markeringene, fortsetter han. Dette fellesskapet, saksfellesskapet og engasjementet rundt homofiles levekår tok han med seg inn i sitt politiske engasjement.

– Kampene den gangen inkluderte så mange. Vi var så mange som sto sammen. Og kampene berørte så mange, ikke bare oss, men venner av oss, familiene våre, omgivelsene våre. Det er ikke slik i dag, sier Høie ettertenksomt.

Det er farligere enn noen gang å dra opp stigen etter oss, og la minoritetene i stikken.

Kaldt gufs

Som nasjonal politiker har han fortsatt å kjempe minoritetenes kamp.

– Det er farligere enn noen gang å dra opp stigen etter oss, og la minoritetene i stikken, sier Høie strengt.

– Det er ekstra farlig nå å svikte de som fortsatt opplever stigmatisering og diskriminering, som hivpositive og transpersoner. De som møter dårlige holdninger og fordommer. Dårlige holdninger og fordommer har aldri bidratt til sykdomsforebygging og sykdomsbekjempelse, fortsetter han.

I mange intervjuer har Bent Høie selv de siste tjue årene som politiker fortalt at han har vært svært lite utsatt for hets og trakassering. Det endret seg i fjor høst. I kjølvannet av rapporten som evaluerte to år med PrEP kom medievinklinger kraftig nedgang i smitte, men kommentarfeltene ble fylt av hets mot Høie. Noen mente at han som homofil statsråd brukte fellesskapets midler på at hans homofile venner skulle kunne ha sex med hvem som helst og når som helst. Noen mente at PrEP var en oppfordring til homofile om å ha ubeskyttet sex.

– Budskapet var at homofile menn nå får støtte til å ha uansvarlig sex. Gufset fra 80-tallet var med ett tilbake, skrev Høie åpent i et innlegg på sin egen Facebookside, som senere ble publisert i Nettavisen.

– Det dødelige hivviruset fikk lov til å spre seg fordi samfunnet snudde ryggen til menn som hadde sex med menn. Det var først da samfunnet la bort moralismen og begynte å forholde seg til virkeligheten, at kampen mot hiv og aids begynte for alvor. PrEP hører hjemme i denne tradisjonen, understreker Høie.

LES OGSÅ: https://www.nettavisen.no/nyheter/en-trist-uke-jeg-har-kjent-et-kaldt-gufs-fra-attitallet/3423864573.html

Viktigheten av god sex

Han legger ikke skjul på at engasjementet rundt hiv vokste da han fikk nasjonale posisjoner, blant annet som leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget fra 2009 til 2013. Kort tid før han selv ble helseminister krevde han en ny omfattende informasjonskampanje om hiv.

– Hva er status på kunnskapen om hiv i Norge i dag, mener du?

– Holdningene, moraliseringen og stigmatiseringen er fortsatt et kjempestort problem. Også innad i helsevesenet. Det har vi klart ikke gjort en god nok jobb med. Hiv har fortsatt ikke fått nok oppmerksomhet, svarer Høie ærlig.

– Hva mener du er viktigst å lære ansatte i helsevesenet som fortsatt møter hiv-pasienter med dårlige holdninger og diskriminering?

– Det aller viktigste er kunnskapen om at god behandling ikke smitter, sier Høie og understreker at dette er noe særlig sykehjemsansatte også må merke seg.

– Dette angår i høyeste grad de som nå møter de jeg vil kalle de første overleverne av hiv. De som har levd i mange tiår med hiv og god behandling og som nå kommer på sykehjem eller får hjemmepleie. Nå opplever de alle fordommene fra 80-tallet pånytt. De som tok kampen for oss. De som også sto fram først. De møter nå de samme utfordringene, og en del opplever at de blir tvunget inn i skapet igjen. Til de vil jeg si veldig tydelig, at går man på behandling så er man ikke smittsom. Og de skal ha all mulig verdighet og god omsorg, sier Høie og penser inn på den første strategien om seksuell helse, kalt «Snakk om det»».

– Et viktig mål med den strategien er å øke kompetansen blant ansatte, og sikre at helsepersonell respekterer og forstår brukere og pasienters seksualitet og seksuelle behov. Foreningen Fri sitt program, Rosa kompetanse, gjør også en viktig jobb med å tilby helsepersonell kompetanseheving og undervisning om kjønn og seksualitet, sier Høie.

Helseministeren understreker så viktigheten av god sex.

– Vi vet at sex er utrolig viktig for folks helse, og vi må ha et samfunn som tilrettelegger for god helse. Jeg er utrolig stolt over å ha jobbet frem den første strategien om seksuell helse, altså «Snakk om det»». Den handler altså ikke om at sex fører til uønsket graviditet, hiv og så videre, men at det faktisk er mye god helse i sex. God seksuell helse er også et grunnleggende behov hos den enkelte. Vi må tørre å snakke om sex og seksualitet. På den måten kan vi motvirke tabuer og fordommer.  Jeg mener vi må jobbe videre med den tenkningen på alle måter, sier Høie og åpenbarer dermed den røde tråden i hiv-arbeidet videre.

– Det er kanskje de vanskeligste kampene som gjenstår. Hvordan skal du stå i det ..?

– Det er jobben min å ta de kampene, og jeg gjør det gjerne. Og jeg tror at vi skal få mye til fremover i tråd med at forebygging er bedre enn reparering, svarer Høie og roser også organisasjonenes innsats. Høie har forventninger til at organisasjonene fortsetter å utfordre regjeringen.

– HivNorge, FRI og andre organisasjoner innenfor hiv-området gjør en svært viktig jobb for mer kunnskap og større åpenhet om hiv. De bidrar til å motvirke fordommer og stigmatisering. Disse organisasjonene setter også dagsorden i viktige saker og utfordrer regjeringen, fullfører Høie.

– Men hva vil skje når du slutter som helseminister?

– Jeg tror ikke noen kommer til å tørre å reversere noe av det som er gjort på hiv-området i min tid som helseminister.

Les også

schedule15.01.2021

→ Trygg covid-19-vaksine

Vaksinene mot covid-19 er trygge for mennesker som lever med hiv, sier UNAIDS i en uttalelse. Infeksjonsmedisinere i Norge støtter dette, og understreker at personer med nedsatt immunforsvar og tilleggssykdommer bør prioriteres for vaksine.

schedule15.01.2021

→ Innkalling årsmøte

HivNorges årsmøte avholdes torsdag 18. mars kl. 17.00. Grunnet stadig skiftende anbefalinger og påbud knyttet til covid-19 situasjonen i samfunnet, vil årsmøtet avholdes digitalt.

Scroll Up