En studie som ble presentert i Vancouver var utført blant menn som har sex med menn og transkvinner i Harlem og Bangkok, og blant unge, seksuelt aktive kvinner i en township utenfor Cape Town i Sør-Afrika. Den viste seg å ha nærmest 100 prosent beskyttelse ved analsex om man tok fire eller flere piller i uka. 

Undersøkelser viste også at ved en daglig dosering var det ikke så lett å glemme medisininntaket, som om man skulle ta pillene før og etter sex. Vi har spurt fire aktører i det norske hivfeltet i hvilken grad de tror PrEP vil slå ut på statistikken over nysmittede hivpositive blant menn som har sex med menn, om PrEP blir godkjent til bruk i Norge,

Dag Kvale, avdelingsleder, prof. dr. med. Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS: Hvis PrEP skal ha noen som helst påvirkning av nysmitte i Norge, kreves det et visst omfang, både i tilgang og bruk. Det vi vet er at PrEP kan virke preventivt mot nysmitte i en studiesetting med antatt seleksjon av motiverte deltagere. I det virkelige liv må vi imidlertid anta at mye nysmitte har skjedd der vanlig effektiv beskyttelse er valgt vekk eller glemt. PrEP må jo også velges eller huskes.  At PrEP vil redusere smitte, er jeg derfor litt tvilende til, men det kan være et alternativ for noen sammen med andre smittereduserende tiltak.

Dag Kvale, avdelingsleder, prof. dr. med.

John Arne Røttingen, divisjonsdirektør Folkehelsa: PrEP ser ut til å ha svært god effekt mht. å redusere hivsmitte, men det er betenkelig at PrEP ikke beskytter mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. Det kan få svært uheldige konsekvenser. Studiene som er gjennomført rundt PrEP, er så robuste og solide at vi blir nødt til å se på denne formen for behandling også i Norge. Det betyr at vi må gjennomføre en faglig vurdering som inkluderer de faglige og kliniske miljøene.

John Arne Røttingen,

Rolf Angeltvedt, administrativ leder i Helseutvalget for bedre homohelse: Dersom vi skal diskutere PrEP som et effektivt forebyggingstiltak, må vi se på effektene på populasjonsnivå. Da må mange hivnegative gå på PrEP.  Det har konsekvenser. En slik konsekvens kan være risikokompensasjon, altså at man bytter ut kondomer med hivmedisiner. En annen er spørsmålet om hvor villige hivnegative MSM er til å bruke hivmedisiner. Det kan også bli krevende å nå fram med PrEP til de som har størst risiko for å bli smittet med hiv.

Rolf Angeltvedt, administrativ leder

Ole Rysstad, overlege, Sørlandet sykehus, Kristiansand:Lykkes man med PrEP-behandling i høyrisikogrupper av MSM, vil smittetallene gå ned. Vi må forsøke. Vi kan ikke sitte rolig og se på at opplysningskampanjer og oppfordring til kondombruk mislykkes og at smittetallene stadig stiger.

Ole Rysstad, overlege,