– Globaliseringen gir et internasjonalt perspektiv på helsepolitikken og det må Norge forholde seg til, sa Høie blant annet. – Andre lands utfordringer har konsekvenser for vår egen helsepolitikk og folkehelse. 

Både russisk innenrikspolitikk og helsesamarbeid over den norsk-russiske grensen vil være viktig også for norske borgeres helse og livskvalitet. Høie nevnte ikke hiv spesielt, men understreket blant annet at i en globalisert verden med stor reiseaktivitet også over den norsk-russiske grensen så bringer dette med seg noen utfordringer vi er nødt til å takle, blant annet på området hiv og tuberkulose.

For liksom å understreke alvoret i Høies poeng, kunne en annen av innlederne på konferansen, generalkonsul i Murmansk, Ole Andreas Lindeman, opplyse at det var en stor økning i grensepasseringene ved Grense Jakobselv: I 2014 krysset 320 000 personer grensen. Man regner med at dette vil stabilisere seg på et høyere nivå etter hvert.

Sett fra et hivpolitisk perspektiv gir den innenrikske situasjonen i Russland grunn til bekymring. Hivtallene er på vei opp, og oppgangen er dramatisk. Aadne Aasland, forsker ved NIBR, kunne opplyse at antallet hivpositive bikket én million i januar i år. Økningen er dramatisk og mørketallene er store. Lederen for det føderale AIDS-senteret i Moskva, Vadim Pokrovskijj, har gitt uttrykk for at han frykter at antallet hivpositive vil runde to millioner i løpet av få år om det ikke settes inn målrettete tiltak mot utsatte grupper.

Det er imidlertid det motsatte som skjer: — Stoffbrukernes situasjon er ekstremt vanskelig, slår Høie fast. – Lhbt-erne er pålagt store begrensninger i sitt arbeid for likeverd og likestilling.

Skadereduserende tiltak er forbudt eller gjort gjenstand for store begrensninger. Straff ser ut til å være den fremste reaksjonen mot denne gruppen.

– I tillegg til stigma som rammer stoffbrukere, sliter hivpositive med stigmaet som rammer hiv. Også homofile og andre lhbt-ere er utsatt for stigma og begrensninger i sitt arbeid for likestilling. Det vanskeliggjør også det hivforebyggende arbeidet, mener helseministeren.

Stigma er med på å usynliggjøre hiv i Russland og flere medisinere, ikke bare i utlandet, men også i Russland, roper nå et høyt varsku om at epidemien er i ferd med å bevege seg inn i den generelle befolkningen. Derfor ga Høie uttrykk for at det var klokt å ha prosjektsamarbeid med Russland drevet av sivilsamfunnsorganisasjoner på begge sider.

Imidlertid nærer helseministeren ingen illusjoner om at det offisielle Norge skal ha noen påvirkningskraft i disse spørsmålene. Men Høie mener heller ikke at det er noen åpenbar risiko for at forholdene i Russland vil avstedkomme en akutt situasjon i Norge. Dette sa han til HivNorge etter sin innledning.

I forlengelsen av dette understreket helseministeren også at det prosjektarbeidet som gjøres i Russland fra norsk sivilsamfunn sin side i samarbeid med sivilt samfunn i Russland både har en egenverdi i seg selv, og er samtidig med på å opprettholde kanaler for kontakt og muligheter på å vie frem holdninger og tiltak som har fungert i Norge.

– Ikke minst av slike grunner er det viktig at dette samarbeidet fortsetter, avsluttet Høie.