HivNorge har vært i kontakt med Helsedirektoratet vedrørende dette. Ifølge Per Lüdemann, seniorrådgiver Helsedirektoratet, foreligger det ikke en endring i selve regelverket når det gjelder refusjon av kostnader til tannbehandling for mennesker som lever med hiv.

I henhold til regelverket kan det gis stønad til «nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for en person, og der risikoen har sammenheng med personens medisinske tilstand og behandling.»

— Det som har skjedd tidligere, er at det ikke foreligger noen faglig vurdering fra tannlegen, utover at det er gitt informasjon om at pasienten er hivpositiv, om at tannbehandlingen er infeksjonsforebyggende og nødvendig for pasienten, sier Lüdemann. — Det kreves en slik vurdering fra pasientens tannlege. En erklæring fra en infeksjonsmedisiner vil bekrefte en hivdiagnose og risiko for hva som kan skje ved en eventuelt alvorlig infeksjon, mens det er tannlegen som må vurdere om behandlingene er infeksjonsforebyggende og nødvendig for pasienten.

Dersom pasienten har rett på refusjon, vil den være i henhold til statens satser for stønad til tannbehandling fra folketrygden.