Det synes å herske enighet blant de norske delegatene på Aids 2008-konferansen i Mexico City om at det ikke lenger er de nasjonale og internasjonale politiske lederne som står i spissen for kampen mot aids. I stedet er det sivilsamfunnet og grasrotbevegelsene samt de store verdensomspennende organisasjonene som går i bresjen og sørger for fremgang.

– For en organisasjon som HivNorge er det viktig å være tilstede på Aids 2008, sier styreleder Per Miljeteig (bildet under). – Her snapper vi opp nye trekk i utviklingen, vi kommer i kontakt med nye tanker og henter inspirasjon til det videre arbeidet i Norge.

Mens de store nyhetene på den medisinske fronten mangler, har det skjedd en god del i forhold til sivilsamfunnet. I mangel på annet lederskap i kampen mot hiv og aids har sivilsamfunnet og organisasjonene tatt på seg ansvaret og er nå noen av de tydeligste premissleverandørene for debatten videre. Det betyr blant annet at spørsmål om hivpositives rettigheter har kommet mer i forgrunnen, noe som vil være med på å prege årets konferanse.

– HivNorge har blant annet deltatt på en forkonferanse for ledere av hivpositives interesseorganisasjoner, forteller Miljeteig.

Fire temaer om hivpositives rettigheter Formålet med denne konferansen, som ble arrangert under navnet «Reclaiming our lives,» har vært å definere hvilke grep som må tas dersom hivpositives organisasjoner skal fortsette å ha betydning fremover og å forsøke å definere noen av de temaene som hivpositive mener må settes på dagsordenen og følges opp videre.

Fire temaer om hivpositives rettigheter

– Forkonferansen identifiserte fire slike temaer, forteller Miljeteig: – Det handler om hivpositives bidrag i kampen for å forebygge spredning av hiv, for det andre handler det om reproduktiv og seksuell helse og rettigheter, for det tredje hivpositives tilgang på helse og omsorg verden over, og sist, men ikke minst kriminalisering av smitte som ser ut til å gripe om seg i stadig flere land.

Miljeteig slår fast at disse temaene kommer til å prege konferansen i uka som kommer og spørsmålene vil definitivt bli satt på dagsordenen. – Ikke minst vil spørsmålet om kriminalisering bli svært aktuelt i Norge i tiden fremover og da er det godt å hente både inspirasjon og argumenter fra debattene her på Aids 2008-konferansen, sier Miljeteig.

Reiserestriksjoner Han har dessuten vært med i Unaids Task Team om reiserestriksjoner for hivpositive. Dette teamets oppgave har vært å skape en argumentasjonsrekke om hvorfor innreise og oppholdsrestriksjoner for hivpositive ikke bidrar til å hindre spredning av viruset. Dette vil også være et tema på konferansen, som samler mer enn 27.000 delegater, og HivNorges styreleder skal lede en sesjon om dette arbeidet.

Reiserestriksjoner

– Innreise og oppholdsrestriksjoner er så tydelige og konkrete krenkelser av hivpositives rettighetter at fremgang her også vil skape fremgang på andre områder, tror Miljeteig, og når USA nå er i ferd med å lette på sine restriksjoner har vi vunnet et viktig slag.

Sterk norsk representasjon Norge er for øvrig godt representert på konferansen. Et 20-talls organisasjoner deltar og samtlige blir synliggjort på Utenriksdepartementet og Norads stand i den store utstillingshallen.

Sterk norsk representasjon

– Slagordet for standen er «Norway together against stigma and discrimination,» forklarer Marte Wensaas (bildet), førstekonsulent i Utenriksdepartementet. – Det hele er et uttrykk for at den norske strategien handler om at vi må stå sammen i kampen mot hiv og aids, sier hun. – Vi kan ikke lykkes om ikke myndigheter og interesseorganisasjoner, trosbaserte organisasjoner og humanitære organisasjoner trekker sammen. Vi må for eksempel få kirkelige organisasjoner og homofiles organisasjoner til å snakke et felles språk og finne frem til en felles plattform. Gjennom dialogen som oppstår synliggjør vi ikke bare styrken, men også svakhetene vi må overvinne om vi skal komme videre, sier hun og legger til at dette er en modell og en tankegang som vekker en viss oppsikt på konferansen.

Jarle Langbakk er den som har utviklet det visuelle uttrykket for standen og filosofien kommer blant annet til syne gjennom bruken av hans bilder.

Les