Skadereduksjon forebygger hiv

Det helt sentrale momentet i narkotikapolitikk er skadereduksjon, mener HivNorge. Vi deltar på høringen i Stortingets Helse- og omsorgskomité om rusreformen tirsdag 16. mars. Du kan følge høringen digitalt.

scheduleOppdatert: 15.03.2021

createForfatter: Bente Bendiksen

labelEmner:

I vårt høringsinnspill understreker HivNorge at vi i Norge har, gjennom skadereduksjonspolitikk, klart å nesten eliminere hivsmitte gjennom deling av sprøyter, men det er fortsatt noen få tilfeller hvert år. Vi argumenterer for at det helt sentrale momentet i all narkotikapolitikk må være skadereduksjon, og at dekriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk er et viktig ledd i dette.

HivNorge ser i vårt arbeid at stigma rundt rusbruk og trusselen om straff gjør det utfordrende å nå ut med forebyggende arbeid, særlig til personer som bruker rusmidler i forbindelse med sex. Dette en gruppe det er viktig å nå med fordomsfrie, skadereduserende tiltak, for å motvirke negative virkninger av bruken, og hjelpe til med å avslutte eller begrense bruk når brukeren er motivert for det.

Du kan lese HivNorges høringsinnspill nederst i denne artikkelen eller laste høringsinnspillet ned her.

HivNorge generalsekretær Anne-Karin Kolstad vil legge frem HivNorges argumenter for Helse-og omsorgskomiteen tirsdag 16. mars kl. 16.45. Sendingen er digital og kan følges her.

HivNorges årsmøte vil behandle en resolusjon om rusreformen på årsmøtet 18. mars.

Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge. Foto: Reidar Engesbak

HivNorges høringsinnspill

Vi i HivNorge vil takke for muligheten til å delta på denne høringen. HivNorge er den eneste pasient- og brukerorganisasjonen for mennesker som lever med hiv og vi engasjerer oss både i hivforebygging, bistand til mennesker som lever med hiv og som nå – politisk påvirkningsarbeid.

Det helt sentrale momentet i all narkotikapolitikk må være skadereduksjon. Lovverket må innrettes slik at vi reduserer skadelige følger av bruk av narkotika.

I Norge har vi gjennom skadereduksjonspolitikk klart å nesten eliminere hivsmitte gjennom deling av sprøyter, men det er fortsatt noen få tilfeller hvert år.

Dekriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk er klart anbefalt i FN-systemet, både av UNAIDS som vi samarbeider med, men også av Chief Executives’ Board som anbefaler dekriminalisering i en uttalelse av november 2018.

Vi gir vår støtte til tiltak som er skadereduserende og hivforebyggende, også på rusfeltet. Vi mener at man bør gå går bort fra straff for bruk og besittelse til eget bruk av narkotika i Norge og møte dette med hjelp, behandling og oppfølging.

For oss er det avgjørende at vi kan nå brukerne med forebygging og hjelp.

Vi erfarer i vårt arbeid med hivforebygging blant rusmisbrukere at stigma rundt rusbruk og straffetrusselen gjør at vi ikke når frem til dem. Dette gjelder særlig dem som bruker rusmidler i forbindelse med sex, såkalt chemsex. Vi ser også at folk som bruker narkotika ikke forteller legen sin om dette, av de samme grunnene. Dette ser vi fører til dårligere forebygging av hiv og andre alvorlige sykdommer, vi ser at det fører til helseskade som skyldes interaksjoner med legemidler og vi ser at det blir vanskeligere å forebygge og forhindre problematisk rusbruk.

Vi ser som nevnt nesten ikke lenger at hiv spres gjennom deling av brukerutstyr, men vi ser at personer som ruser seg for å ha sex ofte ikke beskytter seg mot hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Derfor er dette en gruppe det er viktig å nå med fordomsfrie, skadereduserende tiltak, for å motvirke negative virkninger av bruken, og hjelpe til med å avslutte eller begrense bruk når brukeren er motivert for det.

Det anføres ofte at straffetrusselen i seg fører til at folk lar være å bruke narkotika, og at bruk av narkotika ofte vil føre til skadevirkninger både på brukeren selv og på omgivelsene, slik at straffetrusselen forhindrer skade. Vi ser at forskningen rusreformutvalget bygger sine anbefalinger på, ikke støtter en forventing om økt bruk om bruk og besittelse til egen bruk ikke straffes.

For oss er det viktig at også rekreasjonsbrukerne omfattes av endringen, og ikke bare de med tunge avhengighetsproblemer. For rekreasjonsbrukerne er kanskje den gruppen det er aller viktigst å nå med forebyggingsarbeid, skadereduksjon og hjelp til å begrense eller avslutte bruken før de blir tungt rusavhengige. Og det er også en gruppe som er særlig utsatt for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer – som vi trenger å nå med hivforebygging.

De tungt rusavhengige vil få en lettere hverdag, det er en god ting, men dem når man allerede med hjelpetiltak og skadeforebyggingstiltak. Vi trenger å nå rekreasjonsbrukerne for å forhindre at de blir tungt rusavhengige og for å forhindre at de får hiv eller andre alvorlige infeksjoner. Og vi er overbevist om at det blir lettere om straffetrusselen for bruk og besittelse til eget bruk blir borte.

Les også

schedule02.12.2024

→ Plussprisen 2024 går til Mathew

Under markeringen av verdens aidsdag søndag 1. desember, ble Plussprisen delt ut for første gang siden 2021. Årets pris går til Mathew for hans engasjement og utrettelige innsats for mennesker som lever med hiv, samt for å redusere stigma og øke kunnskap i samfunnet.

schedule28.11.2024

→ Premiere på dokumentarfilm– om hiv 

Tirsdag var det duket for festpremiere for dokumentarfilmen Positiv. — Allerede i 2021 begynte arbeidet med filmen om hivhistorien, som nå skal stå på egne ben. Kveldens feiring av de som har bidratt inn i prosjektet var et flott punktum, sier generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad. Dokumentaren sendes på NRK1 1. desember klokken 21.55.