Forskjellig anslag antyder at mellom 3 og 6 millioner mennesker risikerer å dø innen 2029, dersom den internasjonale bistanden uteblir. Blant disse millionene er det spesielt barn, unge og skeive som er særlig utsatt.  

Kriminalisering, diskriminering og stigma fører til at skeive som lever med hiv i ytterste konsekvens lar være å oppsøke og følgelig å få den helsehjelpen de både trenger og har rett til. I global sammenheng forblir hiv kriminalisert i altfor mange land, og tuberkulose er den hyppigste dødsårsaken blant mennesker som lever med hiv.  

Denne situasjonen var bakteppet da LHL Internasjonal og HivNorge 22. juni arrangerte panelsamtalen Helse og rettigheter i kjølvannet av Trump, hvor skeive og menneskerettighetsaktivister fra ulike land, samt norske ungdomspolitikere deltok. Panelsamtalen fant sted på Legenes hus i Oslo, hvor flere aktiviteter arrangeres i løpet av Oslo Pride, hvor målet er å sette søkelys på skeives rettigheter og livskvalitet.  

Personer som er direkte berørt av de globale kuttene i bistand, og som jobber på bakken og i svært krevende omgivelser, åpnet panelsamtalen med sterke vitnesbyrd og tydelige budskap. Disse var Pavlo Smyrnov fra den ukrainske organisasjonen Alliance for public health, og Bruce og Zikane fra Malawi.  

Fire år med krig i Ukraina har ført til en utarming av helsepersonell, og uten støtte fra internasjonale aktører som The United States President´s Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, hadde det ikke latt seg gjøre å levere helsetjenester, fortalte Smyrnov. Mens kriminalisering av LGBTQ+ i Malawi fører til enorme utfordringer rundt å få nødvendig helsehjelp for skeive, formidlet Bruce og Zikane. 

Dumi Gatsha, menneskerettighetsaktivist og grunnleggeren av feministorganisasjonen Success Capital, oppfordret i sin tale til å ta innover seg at det er en reell krise nå. — Å snakke om solidaritet er ikke lengre nok, understreket Dumi. — Håndteringen av covid-19 pandemien har visst at den globale solidariteten ikke alltid er til stede og heller ikke til å stole på.  

Det er krise nå 

— Den største delen av verdens befolkningen bor faktisk i det globale sør. Samfunn der er tynget av statlige gjeld og betaler høye renter, som i sin tur resulterer i nedprioritering av velfungerende og inkluderende helsesystemer. Denne situasjonen har ikke oppstått med Trump, men tidligere. Botswana har hatt ett-parti system i 58 år nå. Selv om det finnes en slags politisk opposisjon, blir ikke alle stemmene hørt. Informasjons- og pressefrihet er grunnleggende rettigheter som er under sterkt press. Uten dem blir veien kort for korrumpering av maktsystemer, der penger tjenes på bekostning av befolkningen, sa Gatsha.  

Hen etterspurte et større politisk ansvar når man snakker om og gir bistand. — Det bør stilles krav til mottakerlandene, om en reell inkludering av grupper i samfunnet som holdes utenfor, slik som skeive og transpersoner. Akkurat nå er vi i en situasjon hvor skeive blir jaktet på og spottet, både i form av diskriminerende lover, utbredte negative holdninger og at de blir oversett. 

Skeives rettigheter bør ikke forbigås  

— Helse er først og fremst en rettighet, ikke bare en tjeneste som bør være på plass i et samfunn, sa Signe Ramson Høie fra AUF. Fire representanter fra ungdomspartiene AUF, Unge Høyre, Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom deltok i panelsamtalen som fulgte etter de sterke vitnesbyrdene. 

— Slik blir diskusjonen om helsetjenester til skeive en rettighetsbasert diskusjon og skeives rettigheter bør derfor ikke forbigås i et internasjonalt samarbeid. Den nylige politiske utviklingen i USA med Trump ved roret, minner oss om at rettigheter til skeive, helsehjelp inkludert, blir et globalt anliggende. Negative og diskriminerende holdninger til skeive og transpersoner kaster verden flere tiår tilbake i tid der både diskriminerende lover og praksis var vanlig, understreket Høie. 

Nicolai Østeby fra Unge Høyre var opptatt av å ikke komme med beskyldninger, men heller prøve å finne løsninger for å minimisere «skaden» og redde internasjonal bistand og arbeidet som har blitt gjort på verdens basis så langt. — Bidrag fra Norge alene er ikke en løsning. Større og mektigere land, som for eksempel Kina, kunne gjerne steppe inn, selv om det er usikkert om det ville gjøre situasjonen bedre med tanke på holdningene mot skeive og transpersoner i landet. Mens Norge tradisjonelt bruker 1 prosent av eget BNP på bistand, er resultatene minimale, mente Østeby. — Det kan godt være at man lener seg for mye på statlige strukturer og forventer at disse sørger for et fungerende helsesystem. Det er godt mulig, man heller skulle forsterke støtte til det sivile samfunn og grasrotinitiativer, som tross alt når ut til de mest lukkede miljøene.  

Hege Wetås fra Sosialistisk Ungdom og Hans Jacob Huun Thomsen fra Unge Venstre oppfordret til mer solidaritet enn noensinne gitt dagens situasjon for det globale samfunnet. Det dreier seg ikke bare om den nåværende administrasjonen i USA. Man ser liknende tendenser også i andre europeiske land. Thomsen fortalte om sitt besøk på et sykehus i Nairobi i Kenya, der han snakket med hivpasienter som delte sin frykt for å ikke bli respektert som mennesker. — Stigma og mangel på kunnskap om hiv er omfattende og frustrerende. Større krav bør stilles til makthaverne i landene som får bistand fra blant annet Norge, ifølge Thomsen.