Årsakene er sammensatte, men HivNorge ønsker blant annet å legge om til en mer moderne, mer effektiv og tidsriktig informasjonsstrategi.

– Det føles litt vemodig, sier generalsekretær Anne Karin Kolstad. HivNorge og forløperne har tross alt utgitt et papirmagasin mer eller mindre sammenhengende siden 1988 da Pluss startet. Magasinet har hatt navnet Positiv fra 2002, men nå er det behov for å tenke nytt.

– Et viktig poeng er dessuten at bladet ikke lenger er selvfinansierende, men krever en god del økonomiske og menneskelige ressurser som vi mener vi kan bruke med mer utbytte gjennom en alternativ informasjonsstrategi, sier styreleder Leif-Ove Hansen.

Tidligere kunne HivNorge ta inn nok penger på reklamekroner fra ulike medisinfirmaer, men etter hvert som den farmasøytiske industrien også har lagt om sine strategier, har denne ikke ubetydelige pengestrømmen skrumpet inn til ingenting. Ikke minst av den grunn må hivpositives interesse-organisasjon prioritere strengt med de midlene man har.

SOSIALE MEDIER
– Vi tror vi vil kunne nå flere av dem vi ønsker å nå gjennom sosiale medier og mer målrettet bruk av internett, fortsetter Hansen. – Vi kommer selvsagt til å fortsette med nyhetsformidling innenfor hivfeltet, men med en litt annen profil. Blant annet vil vi kunne spisse artikler direkte til målgrupper vi ønsker å nå, for eksempel gjennom å sende stoff direkte til mennesker som har søkt på konkrete søkeord på internett, eksempelvis «hiv og medisiner» eller «HivNorge» eller lignende.

Skulle vi gjort noe tilsvarende med papirmagasinet, for eksempel ved å oppgradere abonnementslisten til å gjelde fastleger over hele landet, ville dette bli uforholdsmessig kostbart for en liten organisasjon som oss, supplerer generalsekretæren.

RASK ENDRING
Frivillig sektor er i rask endring. Styreleder og generalsekretær er enige om at dagens lesere er mer engasjert i enkeltsaker og bruker i økende grad sosiale medier og internett for å ta del i samfunnsdebatten og drive organisatorisk arbeid. HivNorge ønsker å ha en lav terskel for engasjement og det er enklest på sosiale medier. Det er en utvikling de to mener en organisasjon som HivNorge må ta konsekvensen av. – Folk leser mindre på papir, slår Hansen fast og viser til den perioden da Positiv ble forsøkt solgt i Narvesen-butikker over hele landet. – Bladet oppnådde aldri noe salg over 27 eksemplarer totalt for ett nummer, og det forteller oss noe om at papirbladenes tid snart er forbi.

– Ikke minst dette er noe styret har tatt med seg i sin beslutning, og vi tror vi når bredere ut med en digital satsning.

At organisasjonen dessuten har investert i ny hjemmeside og nye profiler på Facebook og andre sosiale media, gjør det naturlig å avslutte papirutgaven nå.

VIDEREFØRT
Kolstad understreker at en del av stoffet i Positiv vil bli videreført innenfor den nye medie- og informasjonsstrategien. Hun nevner spesielt stoff om mennesker som velger å leve åpent med sin diagnose, som for eksempel de som har vært portrettert i serien «Et liv med hiv» som magasinet har gjennomført i hvert eneste nummer. – Dette er stoff som betyr mye for medlemmene våre, og som kan være med på å inspirere den enkelte hivpositive til større åpenhet for sin egen del. Dermed er de også med på den viktige jobben det er å avdramatisere en hivdiagnose.

Det er heller ingen fare for at stoffet som har vært presentert i Positiv skal bli borte for godt. – Alt skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig på nett, fortsetter Kolstad. – Dessuten er vi nøye med å overføre alt vårt materiale til Skeivt Arkiv i Bergen slik at vår historie skal kunne dokumenteres og være tilgjengelig i fremtiden.

Du kan laste ned de siste tre årgangene av Positiv i pdf-format.