Khosi Nkosi er en 29 år gammel hivpositiv kvinne. Hun sier at de fleste vet om viruset, hvordan det smitter og hvordan de skal beskytte seg. – Forskning viser at tallet på nysmittede går ned, men likevel blir stadig nye mennesker smittet, fortsetter hun.

– Det betyr dødsfall og lidelse også i fremtiden, sier Nkosi, som har engasjert seg i kampen for å stoppe spredningen av hiv i townshippet hvor hun bor, Kwa Thema, øst for Johannesburg.  Mange er fortsatt redde for hva andre vil si og tenke om de får vite om deres status, fortsetter hun. – De går ikke til behandling fordi de er redde for å bli avslørt. De prøver å klare seg på egen hånd, og stille og rolig dør de bokstavelig talt av skam, sier Nkosi og rister på hodet.

Nkosi kunne godt ha vært en av dem. – Jeg testet positivt i 2007, 23 år gammel, forteller hun. – Jeg nektet å akseptere faktum. Jeg trodde hiv var noe villstyringer fikk, folk som levde utsvevende. Jeg ble smittet av kjæresten min på den tiden, en lærer. Jeg var jomfru og synes det var veldig trist at jeg ble smittet av den første mannen jeg var sammen med. Da han døde samme år, tok jeg en hivtest og fikk beskjed om at jeg også var positiv. Men det var nettopp fordi jeg fremdeles var jomfru at han hadde sex med meg. Han trodde på mytene om at sex med en jomfru kom til å kurere ham. I stedet ble jeg smittet.

Tradisjonell helbrederNkosi forteller at hun ikke fortalte noen om sin status. I stedet trodde hun på den tidligere helseministerens råd om kosthold for hivpositive: rødbeter, sitron, hvitløk og afrikanske poteter ble konsumert i store mengder. Nkosi trodde dette skulle gjøre henne frisk, men hun ble bare verre. – Senere gikk jeg til en av våre sørafrikanske tradisjonelle helbredere, en sangoma, og håpet at han kunne kurere meg. Jeg tok medisinene hans i åtte måneder. Heller ikke det hjalp. Jeg ble mer og mer syk og hold meg inne. Jeg ble skikkelig mager. Til slutt gikk det ikke lenger, jeg kom ut overfor familien min, fortalte om min hivpositive status og hvorfor helsen min var blitt så dårlig.

Tradisjonell helbreder

Det ble et vendepunkt. Moren tok henne med seg på klinikken. Da hun kom dit hadde Nkosi CD4-tall på 130 og ble umiddelbart satt på antiretroviral behandling. Hun forteller at familien støtter hennes skikkelig, og at moren er særlig nøye med å sørge for at hun tar medisinene slik hun skal og sørger for at hun får ny forsyning når beholdningen er i ferd med å gå tom. – Siden den gangen har helsen kommet tilbake. Nå ser jeg ikke døden for meg, men et liv fullt av muligheter og skjønner at jeg har håp om et godt liv, sier Nkosi.

Det ble et vendepunkt. Moren tok henne med seg på klinikken. Da hun kom dit hadde Nkosi CD4-tall på 130 og ble umiddelbart satt på antiretroviral behandling. Hun forteller at familien støtter hennes skikkelig, og at moren er særlig nøye med å sørge for at hun tar medisinene slik hun skal og sørger for at hun får ny forsyning når beholdningen er i ferd med å gå tom.

Svarte sørafrikanere har liten tillit til vestlig medisin. Tradisjonelle helbredere, sangomaene, har derfor ganske stor innflytelse og betydning for helsen til folk flest. Et viktig tiltak som den nåværende regjeringen derfor har satt i gang er å samarbeide med sangomaene, utdanne dem om smitteveier og smittefare, og få dem til å sende de av pasientene sine som de mistenker kan ha blitt hivsmittet til å ta kontakt med nærmeste sykehus eller klinikk for en test eller for behandling.

Reduserer smittefarenSangoma Themba Mabutho er en av dem som har fått profesjonell opplæring om hiv/aids, smitteveier og hva som kan gjøres for å unngå spredning av viruset. – Et godt eksempel på hvordan vi kan redusere smittefaren, sier han, er måten vi bruker barberblader på. I tradisjonell medisin tror man at det å få blodet til å strømme vil sette oss i kontakt med forfedrene våre, slik at de kan hjelpe oss. Til det bruker vi barberblader for å kutte et lite snitt i pasientene våre.

Reduserer smittefaren

– Tidligere var det slik at vi brukte ett barberblad på mange pasienter, sier han. – Det kan ha bidratt til å spre smitte, så det gjør vi ikke lenger, forklarer Themba. Sangomaene kurses også i hvordan de skal kjenne igjen symptomer på hivsmitte og aids, slik at pasientene deres kan få hjelp.

Khosi Nkosi er et eksempel på at gamle myter og forestillinger er farlige og at det trengs opplysning på mange nivåer for å gjøre det forebyggende arbeidet mer effektivt: – Kjæresten min visste at han var hivpositiv da vi hadde sex første gang, sier hun, og det finnes mange mennesker som ikke vet forskjell på hiv og aids… Til syvende og sist handler det om to ting, mener Nkosi, valg og stigma: Vi kan velge å ta ansvar for oss selv og egen helse, eller vi kan la stigmaet styre oss og ikke ta ansvar fordi vi skammer oss over egen handlinger.

Hun understreker hele tiden at folk må bruke kondom når de har sex!

Det kan være en utfordring. For eksempel er kristne i mange ulike menigheter sterkt imot kondomer og mener det å oppmuntre til kondombruk er det samme som å oppmuntre folk til å ha mye sex, før og utenfor ekteskapet. Nkosi minnes for eksempel en pastor som hevdet at det å anbefale kondom er misforstått, og at det sendte feil budksp til ungdom fordi de kunne tro at sex utenfor ekteskapet var helt ok. Det eneste gjeldende burde være avholdenhet, mente pastoren. Sex hører ekteskapet til og kun der.