Prioriteringsmeldingen eller Stortingsmelding nr. 34 (2015–16) har til hensikt å skape en politikk som legger til rette for en mer rettferdig tilgang til helsetjenester og skal dessuten gi legitimitet til vanskelige prioriteringer som sykehuspersonell må ta hver eneste dag. I tillegg skal for eksempel fordelingen av medisiner overføres fra Folketrygden til det enkelte sykehus. Danmark har tidligere innført en lignende ordning som har slått skjevt ut.

– HivNorge var tidlige ute med å advare mot konsekvensene av politikken meldingen legger opp til, sier leder i HivNorge, Leif-Ove Hansen (bildet neste side). – Vi fryktet for at ulike pasientgrupper ville bli satt opp mot hverandre i en stadig kamp om ressursene. Det ville være uheldig og setter menneskeverdet til de ulike pasientgruppene opp mot hverandre.

Styrker etterlevelsenHansen sekunderes av generalsekretær Anne-Karin Kolstad som legger til at organisasjonen også fryktet for både smittevernet og livskvaliteten til den enkelte hivpositive.

Styrker etterlevelsen

– En del medisiner har bivirkninger, og det er vanskeligere å ta tre tabletter enn én tablett. Når man tar tre i én-medisinen, viser det seg at den har færre bivirkninger enn andre. Det styrker etterlevelsen, altså pasientens evne til å ta medisinene slik de skal, sier Kolstad

– Og kanskje er det ikke alltid slik at bivir-kningene er så klare eller tydelige, det kan være noe sånt som nedsatt stemningsleie, hakket mer skremmende drømmer, litt vag hodepine … Men når man får bedre medisiner med færre bivirkninger, merker man forskjellen. Å måtte gå tilbake til noe man har brukt tidligere vil forringe livskvaliteten og svekke etterlevelsesevnen. Det synes vi er unødvendig i et land hvor hivmedisinene utgjør 0,14 prosent av Norges utgifter til medisin.

Smittevernet kan lide– Dessuten har vi hele tiden påpekt at smittevernet kan lide under politikken som prioriteringsmeldingen tar til orde for, fortsetter Hansen. – Dårligere medisiner gir dårligere etterlevelse, det vet vi fra Danmark – og dårligere etterlevelse gjør at folk både kan utvikle resistens og dessuten igjen bli smitteførende. Er det en sjanse vi er villige til å ta når medisineringen av hivpositive er en av de største medisinske suksesshistorier i det moderne Norge? Et overveldende flertall av alle som er på behandling er smittefrie.

Smittevernet kan lide

HivNorge slår med all mulig tydelighet fast at det er bedre samfunnsøkonomi i å opprettholde medisineringen slik den er i dag, fremfor å redusere på kvaliteten for å spare penger. Interesseorganisasjonen stiller klare spørsmålstegn ved om man sparer penger på økt smittepress, flere hivpositive og flere som blir syke og må bruke sengepostene på sykehusene som en følge av politikken. HivNorge har samarbeidet både med Norsk forening for infeksjonsmedisin og Den norske Lægeforening i disse spørsmålene.

– Vi må for all del unngå at hivmedisineringen blir en salderingspost for sykehusene, slik vi kan risikere med den nye ordningen, sier Kolstad bestemt.

Båret frukterHivNorge har derfor nedlagt både ressurser og arbeid for å holde i hevd hivpositives og samfunnets sammenfallende interesser i denne saken. Det har blitt en rekke møter både med helsekomiteen på Stortinget og med den politiske ledelsen i regjeringen, i dette tilfellet helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Båret frukter

HivNorge har fått inn flere merknader til meldingen som vil bli tatt hensyn til når meldingen skal implementeres. Dette gjelder både smittevern, behandlingstilbud og forebygging av hiv. I tillegg kommer et notat om antibiotikaresistens. Et mindretall i komiteen har dessuten lagt seg på HivNorges linje om at de samfunnsøkonomiske gevinstene vi nå ser av god behandling ikke nødvendigvis vil bli beholdt med en ny prioriteringsordning og krever derfor at dette utredes bedre med hensyn til medisinering av hivpositive. 

– Vi har med andre ord vunnet en klar seier hittil, men det betyr ikke at denne kampen eller diskusjonen er over, slår Leif-Ove Hansen fast. – Vi risikerer fremdeles at hivmedisiner blir en salderingspost på sykehusene og ber derfor både leger og pasienter om å ta kontakt med oss dersom de opplever noe som forringer det medisintilbudet de har hatt frem til nå.