De besøkte en zululandsby og fikk et glimt av hvordan fattigdommen og hiv undergraver både menneskeverdet og utviklingsmulighetene. På landsbygda i Zululand traff Mari Maurstad den pensjonerte sykepleieren Aurelia Mhlongo. – I løpet av 12 minutter forandret hun livet mitt, sier Maurstad enkelt. Mhlongo fortalte om hvordan hun på en pensjon på rundt 500 kroner i måneden sørget for å holde barna i landsbyen med et sundt måltid mat i uka. – Når hun kunne, måtte vel jeg makte noe lignende, mente Maurstad. Det var i 2004. I 2005 var Zulufadder en realitet.

Det mest synlige resultatet av innsatsen så langt er 2.000 solidaritetsnåler HivNorge selger til inntekt for Hivfondet og Zulufondet. De perlebroderte nålene er laget av 40 zulukvinner som er tilknyttet Zulufadder. – Hjelper du kvinnene med å skaffe seg en inntekt, hjelper du samtidig barna deres til et bedre liv, sier Maurstad.

Foreldreløse barnMen det er først og fremst foreldreløse barn som har merket resultatene av innsatsen: tusen barn i landsbyene rundt byen Eshowe har fått et nytt liv. Gjennom norske faddere får de tilgang på medisiner, skolegang, fritidsaktiviteter og de får månedlige matesker. Sør-Afrika har mer enn fem millioner hivpositive. Barna rammes spesielt hardt. Foreldrene dør og ungene må klare seg selv. Selv om bestemødrene og naboene hjelper til, er pensjonene alt for små og barna alt for mange. Barna mister muligheten til skolegang, mat og medisiner. Ikke fordi de mangler rettigheter, men fordi de ikke vet at de har dem eller ikke forstår hvordan de skal kunne nyttiggjøre seg dem.

Foreldreløse barn

– Folk i dette området er så fattige at de ikke en gang har råd til å ta bussen til nærmeste sykehus for å ta en hivtest, forteller Maurstad. – Hvordan skal de da kunne få tilgang på medisiner og behandling? Hvordan skal de få nødvendig rådgivning og kunnskap til ikke å smitte andre?

Zulufadder sørger for å gi ungene de tar seg av både skolegang og opplysning om hvordan de skal beskytte seg mot viruset, samt å få registrert dem og familiene deres i manntall og andre offentlige registre. – Bare det at de får tilgang på de rettighetene de faktisk har fra sørafrikanske myndigheter, gjør at livene deres materielt sett tar et kvalitetssprang, forklarer Maurstad.

Direkte til barna

Zulufadder

Maurstad innrømmer at tabuene rundt sex og seksualitet er en stor utfordring, et hinder for å drive forebyggende opplysningsarbeid. Men: – Blåser du i tabuene og gjentar fakta ofte nok går det inn til slutt. Ingen snakker for eksempel om sex før ekteskapet. Det skal ikke forekomme, men selvsagt skjer det. Å skaffe seg kondom for en ungdom er ensbetydende med å innrømme at han gjør noe ulovlig. Dermed mister unge muligheten til å beskytte seg.

Humor og sjølironi hjelper henne å nå frem. – Det er et fint ord på zulu som heter ”spogopogo”, forteller Maurstad. – Det betyr noe så enkelt som ”kjøtthue.” Når jeg som hvit omtaler meg selv som spogopogo, ler alle henrykt. Isen er brutt. Hvite med selvironi og evne til å le av seg selv er en sjeldenhet i Zululand.

Polygami bidrarDet er ikke bare sex før ekteskapet som sprer hiv. Polygami bidrar, menns makt likeså, og overgrep av myndighetspersoner er et fjerde problem. Det er ikke sjelden lærerne ønsker sex med elevene sine. Lærerne frister med bedre karakterer som belønning. – Det som er virkelig ille er at tabuene rundt seksualitet er så tilslørende at de beskytter overgriperen, forteller skuespilleren. I slike tilfeller kan hennes eget fag være til hjelp: Gjennom å sette opp teaterforestillinger om hva som kan skje mellom lærer og elev, oppdager ungdommene at de ikke er alene om å ha opplevelsene de har. Dermed blir de lettere å snakke om og synliggjøre vanskelighetene. Ved å redusere menns makt, for det er ofte menn det handler om, legges forholdene bedre til rette for forebygging. Maurstad vet imidlertid godt at mennene må med. Det må skapes en ny rolle for menn i zulusamfunnet, en rolle som bevarer mye av deres tradisjonelle verdighet og som samtidig skaper større likestilling mellom kvinne og mann. – Ikke minst av den grunn er det viktig å få med unge gutter, gutter i tenårene med i programmene våre, sier Maurstad.

Polygami bidrar

Livredde for testenDet viser seg også at de voksne er livredde for å ta testen. De ønsker ikke å vite resultatet. – Og når vi først klarer å få dem til å ta testen og den er negativ, fortsetter de med usikker sex som før. De tror testen er en vaksine mot hiv, sier Maurstad, – dermed har vi fått en ny utfordring i opplysningsarbeidet.

Livredde for testen

Zulufadder lykkes, hevder Maurstad. – Vi lykkes fordi vi både i Sør-Afrika og i Norge ser konkrete resultater av det vi gjør, sier Maurstad.