– For tredje året på rad holder tallet på nysmittede menn som har sex med menn seg uforholdsmessig høyt, sier Røe, så høyt at myndighetene nå bør gå i seg selv og stille spørsmål om ikke strategien for forebygging i forhold til denne gruppen er mislykket. Her er det behov for å tenke nytt, slår Røe fast.

Hun uttrykker også bekymring for utviklingen i den heterofile del av befolkningen. Hun mener det fremdeles er slik at heterofile ikke ser seg selv i risikosonen for hiv og at heterofile derfor er utrolig uforsiktige og slepphendte i forhold til bruk av kondom.

– Dette er forhold myndighetene ikke ser ut til å ha tatt innover seg, fortsetter Røe. – Med de tallene vi nå ser er det grunn til å frykte at disse tallene eskalerer.

Røe er også bekymret for at andelen nydiagnostiserte under 25 år øker. – Og siden antallet hivpositive heterofile øker i Norge, blir flere samtidig utsatt for smitterisiko. Det burde få myndighetene til å reagere, mener hun, men konstaterer at lite eller ingenting skjer. Hun er imidlertid glad for at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet erkjenner at det også finnes mørketall i den heterofile del av befolkningen. – Dessuten er det viktig å opplyse helsepersonell om disse tendensene slik at en hivtest av heterofile også blir en naturlig del av en utredning. Slik det nå er, hender det fortsatt at det ikke blir tatt hivtest av syke heterofile før det nesten er for sent, sier hun.

I motsetning til andre områder hvor det drives forebygging, enten det handler om rus eller andre sykdommer, så fordeles oppgavene mellom staten og sivilt samfunn, ifølge Røe. – I forhold til hiv og aids er disse oppgavene overlatt til sivilt samfunn alene. Når det er slik må myndighetene ta ansvar og sørge for at sivilt samfunn settes i stand til å gjøre jobben. Dette gjelder for eksempel arbeid i forhold til innvandrergrupper, mener Røe. – Her er et langsiktig perspektiv absolutt nødvendig om vi skal lykkes i å drive effektiv forebygging.