Dette sier Johannes Petrus Mokgethi-Heath, bedre kjent som Japé, prest fra Sør-Afrika og ansatt i Den svenske kyrkan som rådgiver for hiv, seksualitet og teologi. Mokgethi-Heath har tidligere vært leder av INERELA+, et internasjonalt nettverk av religiøse ledere som lever med hiv.

I likhet med de fleste av delegatene ved den internasjonale aidskonferansen i Melbourne mener han at kriminalisering og mangel på menneskelige rettigheter for menn som har sex med menn, sexarbeidere, mennesker med kjønnsindentitetstematikk og stoffbrukere setter målene om å stanse epidemien innen 2013 i fare.

– Hvis trenden med økt kriminalisering av msm, fortsetter, sier Mokgethi-Heath, hvis smitten blant grupper av transkvinner skal fortsette å ligge på over 70 prosent i noen land, hvis bare fire prosent av stoffbrukerne også i fremtiden har tilgang på medisiner, hvis sexarbeidere ikke skal kunne ha med seg kondomer på jobb fordi det kan brukes som bevis mot dem i retten … hvis disse tendensene får fortsette, kommer ikke epidemien til å være over i 2030, den kommer til å ha økt i omfang.

Derfor mener Mokgethi-Heath at alle gode krefter må settes inn her og han retter også en advarende pekefinger mot tendenser i både den svenske så vel som den norske kirken.

– Kirken i Sverige har funnet en stemme i forhold til seksualitet og inkludering, mener han, men den ser ut til å ha mistet stemmen når det skal handle om hiv og aids.

Hans opplevelse av den svenske kirken er at den har vendt blikket utover i verden og gitt store bidrag til kampen mot hiv og aids der ute. Nå begynner det å komme en erkjennelse av at kirken kanskje har sviktet på hjemmebane og at det er ting der som vi må ta tak i. Og det snart. – Vi sitter på en tidsinnstilt bombe, sier Mokgethi-Heath om situasjonen i Sverige og Skandinavia som helhet.

– Aids står ikke lenger på dagsordenen i Skandinavia, fortsetter han, media finner ikke lenger noe sensasjonelt å rapportere om, og andre mer dagsaktuelle farer, som for eksempel klimaendringer, gjør seg gjeldende. Og det er også dit pengene går, inklusive de fra kirken.

Det frykter han kan bli katastrofalt for hivsaken og utviklingen av epidemien, ikke bare ute i den store verden, men også hjemme i Sverige og det øvrige Norden. – Vi har nærmest ignorert behov for opplysning på hjemmebane, sier Mokgethi-Heath, se bare på skolene. For tretti år siden og noen år fremover var hiv og aids en integrert del av skolene seksualundervisning. I dag er dette så å si forsvunnet. Elevene vet ingen ting om hiv og aids, hvordan det smitter og hvordan man skal beskytte seg. Samtidig har vi det høyeste nivået på seksuelt overførbare infeksjoner blant ungdom i Sverige.

– Det er derfor jeg frykter at vi sitter på en tidsinnstilt bombe, sier han.

De samme forholdene burde også den norske kirken ta seg ad notam, mener Mokgethi-Heath. Han er skuffet at den norske kirken er så konservativ i spørsmål rundt seksualitet og samliv, og seksuelle minoriteters menneskelige rettigheter selv om han ser at det finnes klare stemmer for endring. – Men den norske kirken befinner seg der den svenske kirken var for 30 år siden, slår han fast. – Kan den egentlig være bekjent av det?