Kjære Ulf.

Et spennende og minnerikt liv har tatt slutt etter 90 år. 

At Ulf skulle få et så langt liv var ingen selvfølge etter at han fikk hivdiagnosen på en tid der det ikke var tilgang til effektive medisiner. Det var en krevende tid med sykdom og sorg, hvor Ulf mistet sin aller kjæreste Tor Otto og mange nære venner.

Ulf viste mot og integritet da han fra starten av 2000-tallet valgte å stå åpent frem som hivpositiv. I en tid da effektive hivmedisiner begynte å gi håp, men stigmaet fortsatt var sterkt, tok Ulf et modig valg om å bruke sin egen erfaring til å kjempe for andre. Han nektet å la diagnosen definere ham i stillhet eller skjul.

Gjennom sitt engasjement hos oss i HivNorge, både som medlem og i en periode styremedlem, og som styremedlem i Helseutvalget, ble Ulf en viktig stemme i kampen mot fordommer og for økt forståelse. Hans åpenhet og dedikasjon bidro til å bryte ned barrierer og gi ansikt til en diagnose som mange fryktet. Ulf viste at det var mulig å leve et fullverdig og meningsfylt liv med hiv, og hans innsats har utvilsomt hjulpet mange andre i samme situasjon.

Ulfs valg om å stå frem og kjempe mot stigma, fremfor å trekke seg tilbake, vitner om en sjelden form for personlig styrke og et dypt engasjement for andre menneskers velferd. Hans arv lever videre gjennom det viktige arbeidet han gjorde for hivpositives rettigheter og verdighet.

Selv fikk jeg anledning til å komme nært Ulf de siste årene og er takknemlig for de gode samtalene over telefon eller hjemme i leiligheten på Skillebekk. Jeg hadde stor glede av hans fortellinger om tiden i USA, hans jobb som kjernefysiker og hans store lidenskap for musikk og kunst. Ulf hadde en åpenhet og bød på seg selv. Ulf hadde en stor appetitt på livet og reiste mye. Han hadde venner og bekjente i mange land. 

For noen år siden kom Ulf til meg og HivNorge med sine dagbøker. Han spurte om vi hadde interesse av hans historie. Da jeg var usikker på om vi ville ha ressurser til å ta vare på dagbøkene og benytte disse på en god nok måte, ble vi begge enige om at det beste ville være å gi de til Skeivt Arkiv. Ulf ga sine dagbøker til Skeivt Arkiv, som også intervjuet Ulf slik at vi alle i dag kan se og lytte til hans sterke historie om hans liv som skeiv mann som levde et langt liv med hiv. Jeg er overbevist om at Skeivt Arkiv vil forvalte dagbøkene og brevene til Ulf på en verdig og fin måte og vet at dette igjen vil bidra til å fortelle både viktig homo-historie og historien om å leve med hiv. 

Jeg vil savne Ulf og hans lune vesen. De hyggelig samtalene i den flotte leiligheten på Skillebekk som var full av minner.

Jeg lyser fred over Ulfs minne.

Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge