Jenter og unge kvinner utgjør 25% av alle nye hivdiagnoser i Afrika sør for Sahara, selv om de bare utgjør 10 % av befolkningen. UNAIDS, ledet av Winnie Byanyima, gjør et svært viktig arbeid, i samarbeid med andre FN-organisasjoner, internasjonale donorer og lokalsamfunn for å styrke jenter og unge kvinner og deres rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet.  

Den norske regjeringen har satt kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp som et av sine seks prioriterte områder i bistandspolitikken. Vi er glade for at regjeringen på denne måten vil styrke likestilling og kamp mot voldtekt og seksualisert vold. I vårt internasjonale arbeid ser vi at prevensjon, den hivforebyggende behandlingen PrEP og retten til å bestemme over egen kropp er helt nødvendige virkemidler for å vinne kampen mot hiv og aids i Afrika sør for Sahara og virkemidler for å gi jenter og unge kvinner kontroll i eget liv.  

FNs forente program mot hiv og aids, UNAIDS, samarbeider med andre FN-organisasjoner og andre aktører for å styrke jenter og unge kvinner, slik at de kan ta sin rolle i samfunnet, stå opp for seg selv og bidra til utvikling i sine hjemland, og samtidig sikre at de har kontroll over sin egen kropp og seksualitet, slik at de kan beskytte seg mot hiv.  

Derfor er HivNorge skuffet over at regjeringen på ny kutter den norske støtten til UNAIDS, slik at den nå er på en femtedel av nivået fra 2018.  

Regjeringen skriver selv i statsbudsjettet at UNAIDS er hovedarenaen for lederskap, normutvikling, overvåking og innsats for å bekjempe hivepidemien, at UNAIDS mobiliserer økt finansiering og samordner innsatsen i berørte land rundt en progressiv, menneskerettighetsbasert tilnærming, særlig for sårbare og marginaliserte grupper. Regjeringen skriver også at UNAIDS i sitt arbeid har lykkes i å tilnærme seg og samarbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner globalt og på landnivå.  

Likevel kutter regjeringen støtten til 20 millioner kroner, og fortsetter slik en gradvis nedgang fra 2018, da støtten lå på 130 millioner. Kuttet skyldes ikke mangler ved UNAIDS arbeid eller programmer, heller ikke kan det begrunnes i regjeringens prioriteringer.  

Vi ser ingen sammenheng mellom regjeringens prioriteringer og kuttet i støtten til UNAIDS. Regjeringens egen beskrivelse av UNAIDS’ arbeid i budsjettet kan heller ikke begrunne noe slikt kutt. 

Vi ber regjeringen reversere kuttet, til fjorårets nivå, med sikte på retur til nivået fra 2018.