HivNorge mener helsemyndighetene må komme på banen og ta tak i utfordringene som mangelen på kunnskap i helsevesenet skaper i hivpositives hverdag. Organisasjonen krever innsats og hjelper gjerne til.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) har dette å si om kunnskapsmangelen og hva man kan gjøre for å bedre situasjonen: «Helsetjenesten og helsepersonell skal møte sine pasienter med åpenhet og oppdatert kunnskap. De fleste hivpositive følges opp på en god måte i helse- og omsorgstjenesten, men dessverre er det fortsatt eksempler på manglende kunnskap blant enkelte og kanskje særlig utdatert kunnskap om risiko for smitte. Oppdatert kunnskap om hiv, smitterisiko og vellykket behandling er en forutsetning for å forebygge stigma og sikre likeverdige tjenester. Både helsetjenesten, helseforvaltningen og frivillig sektor må jobbe sammen for å øke kunnskapen. Kommunene og sykehusene har som arbeidsgiver et ansvar for å sikre at ansatte har nødvendig kompetanse og informasjon til å møte pasientene på en kunnskapsbasert og omsorgsfull måte. Helsepersonell har i tillegg et selvstendig ansvar for å være faglig oppdatert. Helsedirektoratet forvalter en egen tilskuddsordning rettet mot hiv og seksuelt overførbare infeksjoner på omtrent 23 millioner kroner som skal bidra til at kunnskapen om det å leve med hiv øker.»

PARADOKS
Det er et paradoks at myndighetene på 1980-tallet klarte å beskytte Norge gjennom store kampanjer rettet mot den generelle befolkningen. Disse kampanjene bidro sannsynligvis til å holde smittetallene nede, men dessverre skapte de også holdninger som bidro til å stigmatisere hivsmittede og en frykt for smitte som det ikke er grunnlag for.

Konsekvensene av denne frykten lever hivpositive med fremdeles, og de møter diskriminering både i befolkningen og i offentlige etater som eksemplene over viser med all mulig tydelighet. Holdningene har ikke holdt tritt med den medisinske utviklingen som nå har kommet så langt at hivpositive på vellykket medisinsk behandling ikke er smitteførende.

VIRKEMIDLER
Arbeidende styreleder i HivNorge Leif-Ove Hansen mener det er på tide at myndighetene på nytt tar i bruk virkemidlene fra 1980-tallet og gjennom store kampanjer opplyser folk og helsevesen om at åpne, velbehandlete hivpositive ikke vil smitte noen som helst. – Myndighetene hevder at store, offentlige kampanjer ikke har noen effekt. Det er jeg uenig i. Det ville bringe kunnskap ut til folk flest og til behandlingsapparatet. Kanskje folk ikke ville tro det myndighetene forteller dem, men i så fall ville mange bli inspirert til å søke kunnskap selv. Det vil heve kunnskapsnivået og redusere frykten og stigmaet. Spørsmålet er vel heller om myndighetene ønsker å prioritere levekår for en så liten gruppe?

– Vi tror dette vil gi ny basiskunnskap hos folk flest, og bedre levekår og senkete skuldre for hivpositive flest, fortsetter Hansen.

Kunnskapene vi ser i offentligheten baserer seg i beste fall på den kunnskapen vi så i begynnelsen av dette århundret: – Vi stiller som et klart krav til myndighetene at de i det minste følger opp sin egen helseplan Snakk om det fra 2016. Der står det svart på hvitt at

”selv om leveutsiktene er dramatisk forbedret, er det fortsatt utfordringer knyttet til diskriminering, stigmatisering og selvstigma (at samfunnets stereotyper og stigmatisering av en gruppe blir en del av individets identitet og selvforståelse) hos personer som lever med hiv. Dessverre er det også eksempler på manglende kunnskap om hiv i helse- og omsorgstjenesten, og kanskje særlig utdatert kunnskap om risiko for smitte. Oppdatert kunnskap om hiv, smitterisiko og vellykket
behandling er en forutsetning for å forebygge unødvendig stigma og sikre likeverdige tjenester.”

SKJER INGENTING
– Hittil har det ikke skjedd noe som helst på dette området. Nå er det på tide at myndighetene tar seg selv på alvor, krever Hansen. – Derfor får vi fortsatt tilfeller som politisaken i Haugesund og diskriminering på tannlegekontorer og legekontorer.

Hansen hevder at myndighetene i andre land har drevet med store kampanjer. Poenget er at budskapet må være klart og uten reservasjoner. I USA har man for eksempel gått ut og sagt at «undetectable equals uninfectious» (ikke målbare virusmengder er lik smittefrihet). – Noe slikt sier ikke alltid helsepersonell her til lands, mener Hansen. – Her er det fremdeles masse reservasjoner og budskapet er som oftest at det sikreste er kondom. Det kan selvsagt være ok, men det forklarer ikke noe om hvordan livet, inkludert seksuallivet, til hivpositive, kan arte seg i dag: Risikofritt!

INFORMANTROLLE
HivNorge er må være beredt til å påta seg en informantrolle overfor det offentlige. Oslo kommune hevder at de har en beredskap for eldre hivpositive som er god nok. – Men holdningene blant helsepersonell i Oslo viser at det er mye igjen å ønske seg med hensyn til oppdatert kunnskap om hiv. I tillegg til undersøkelser om holdninger i arbeidslivet, har vi mye anekdotisk materiale som bekrefter dette, sier Hansen.

HivNorge er beredt til å gjøre en innsats: – Likepersoner bør komme inn og snakke med helsepersonell. Vi kan etablere systemer for denne typen opplysning gjennom våre nettverk. Vi kan være det ressurssenteret myndighetene kan bruke for å få dette til, understreker Hansen. – Det finnes penger i kommunene til slikt arbeid, hevder han, det skorter bare litt på viljen.  Men når det gjelder store, offentlige kampanjer må vi gå til departementet eller Helsedirektoratet. Det er bare de som har økonomiske muskler til å gjennomføre noe slik.

– Og dessuten, sier Hansen en smule oppgitt, burde ikke offentlige etater snakke mer sammen? Mange ubehageligheter kunne vært unngått om de var flinkere til nettopp det. I Haugesund sendte politiet for eksempel over en melding til smittevernlegen om at de hadde arrestert en sexarbeider og funnet hivmedisiner i vedkommendes eie. Burde ikke smittevernlegen da tatt en telefon til politiet og sagt at dersom sexarbeideren var på medisiner var det ingen smittefare?