Berg

Det begynte da Berg som nyutdannet fotograf dro på fototokt til åtte europeiske byer. I likhet med Bergen hadde disse fått status som kulturbyer. På turneen fotograferte han europeiske kulturpersonligheter. Resultatet ble 165 portretter og en utstilling i hjembyen. – Men det ga meg lite, forteller han, det er grenser for hvor lenge det er interessant å fotografere kjendiser.

Neste prosjekt ble derfor å ta kontakt med Kirkens Nødhjelp for gjennom fotografiene å bidra til å sette aidskatastrofen i Afrika på dagsordenen. På nytt dro han på reise, denne gangen til Kenya og Etiopia for å fotografere mennesker som levde med hiv og aids eller var sterkt berørt av sykdommen på andre måter. Det kunne for eksempel handle om friske barn som hadde mistet sine foreldre til hiv og aids.

– Det var en skjellsettende opplevelse, forteller Berg, det traff meg imidlertid ikke med full tyngde før jeg kom hjem igjen til Bergen. Dét betød at jeg måtte en tur til, jeg måtte se mer av afrikanernes evne til å leve med hiv og til å leve nå, dagen i dag. Jeg måtte dokumentere mer hiv og aids i Afrika.

Turen til Afrika ga Berg ambisjoner. Han vil forsøke å få aids i Afrika tilbake på dagsordenen, vekke vesten fra likegyldigheten mot katastrofen i Afrika. – Nesten en hel generasjon er borte i afrikanske land, sier han, i mange familier er det bare barna og besteforeldrene igjen.

Samtidig vil han fortelle afrikanerne at man ikke trenger å være afrikaner for å få hiv eller aids. Nå skal han reise til København og Bangkok, New York og Los Angeles, fra før har han vært i Sydney, Paris og Lisboa for å portrettere hivpositive og aidssyke. Hundre av bildene skal vises på en utstilling under fotball-VM i Durban og Sør-Afrika i juni og juli. Berg ønsker også å komme i kontakt med norske hivpositive som kunne tenke seg å være med på hans fotoprosjekt.

– Jeg har tenkt at 20 prosent av bildene skal være fra Afrika, resten fra den øvrige verden. På den måten håper jeg å kunne bidra til å bevisstgjøre afrikanerne om at hiv og aids kan ramme alle, ikke bare afrikanere. Det kan kanskje være et bidrag til å redusere stigmatiseringen, å vise at sykdommen er grenseløs.

Kay Berg

Du kan forøvrig lese hele intervjuet med Kay Berg i neste nummer av Positiv.