Utvalget skal blant annet ”samle og vurdere kunnskap om hvorvidt det er hensiktsmessig å bruke straffeloven for å rettsforfølge smittefarlig adferd, og i så fall hva slags adferd som bør kunne straffeforfølges, jf smittevernlovens formål om å beskytte samfunnet mot overføring av smittsomme sykdommer”. I utvalget sitter representanter for hivpositive og hivpositives organisasjoner, blant dem HivNorges juridiske rådgiver Inger-Lise Hognerud.

Positiv har intervjuet lederen for utvalget, professor Aslak Syse, om utvalgets arbeid og mandat.

Hvordan defineres utvalgets mandat?

mandatet

Noe vi vil legge vekt på i utvalget er blant annet at verdivalgsspørsmålene og historieskrivingen foretas på en slik måte at de er gjenkjennbare for alle, uavhengig av hvilket syn man har på bruk av straffebestemmelser for å hindre smittespredning.

Hva synes du om utvalgets sammensetning?

Utvalget har hatt ett møte, og der var det enkelte forfall fordi det ble fastsatt på kort varsel. Det første møte med fullstendig utvalg holdes i slutten av mars. Etter min mening synes utvalget å være bredt og godt sammensatt med talsrepresentanter for berørte grupper, fagfolk med samfunnsvitenskapelig, samfunnsmedisinsk og klinisk medisinsk spisskompetanse på feltet, og medlemmer med mer etisk og juridisk kompetanse. Sammensetningen skulle kunne stå seg i forhold til hva mandatet ønsker utredet og vurdert.

Hva er utvalgets oppgave?

Da kan jeg bare vise til mandatet. Utvalget har som oppgave å utrede og vurdere de spørsmålene som framkommer der. Vi har ikke funksjoner utover dette. Men oppdraget vårt krever kunnskapsinnhenting på en rekke felter, herunder hva som skjer internasjonalt og i andre land.

Hva slags fremdriftsplan er det laget for utvalgets arbeid?

Vi har lagt en arbeidsplan for inneværende år, dvs. 2011. Og vi skal avlevere utredningen innen 1. oktober 2012. Dette tilsier et jevnt og trutt arbeid. Vi har allerede startet å etablere et godt kunnskapsgrunnlag ved delutredninger og dokumentinnhenting, og medlemmer av utvalget starter på de første av de planlagte reisene allerede denne våren.

Hvilke interesser og verdier mener du det er viktig å ha med seg inn i dette arbeidet?

En interesse hos alle utvalgsmedlemmene til å påta oss det samfunnsengasjementet det ligger i å utrede et kontroversielt og vanskelig spørsmål på vegne av samfunnet, og derved gi velfunderte råd til de politiske myndighetene som i siste instans skal ta stilling til spørsmålene.

UNAIDS hevder at kriminalisering bare driver hivepidemien under jorda og øker faren for smittespredning. Med sin lovgivning er Norge på kollisjonskurs med FNs anbefalinger om å fjerne kriminalisering av hiv. Har du noen kommentarer til det?

Hadde problemene vært så enkle, og svarene så enkle som synes å ligge til grunn for spørsmålet, ville det ikke vært nødvendig med noe utvalg. De fleste av oss ønsker et rimelig trygt samfunn der en ikke forventer at alvorlige smittsomme sykdommer overføres med drikkevann, i matvarer, eller overføres i samkvem mellom mennesker. Det store spørsmålet utvalget skal vurdere er om strafferetten har noen funksjon i denne samfunnsbeskyttelsen.

De siste årene har antallet nydiagnostiserte ligget på rundt 300 hvert år. Dette er de høyeste tallene siden epidemiens begynnelse. Hva er din kommentar til det?

Sykdommens smittsomhet og folks adferd i forbindelse med smittefare mv. er blant de spørsmål som skal utredes og vurderes av utvalget. Dette er ikke spørsmål der jeg selv for tiden har nok kunnskap til å kunne gi noen funderte svar.

Hva ser du som utvalgets største utfordring?

Å oppnå så stor grad av konsensus at tilrådingene får tilstrekkelig tyngde i det videre politiske arbeidet med spørsmålene. Derfor er det bra at vi har fått rimelig god arbeidstid til å innhente informasjon mv. og til å kunne drøfte de vanskelige spørsmålene.