Hvorfor er det så vanskelig å lage en vaksine mot hiv?

Hiv er et virus som muterer uvanlig lett, og man regner med at det finnes mange millioner av varianter av viruset. Dette betyr ikke så mye for sykdomsforløpet for dem som blir smittet av hiv, men det betyr at de markørene immunforsvaret bruker for å kjenne igjen et fremmed virus i kroppen varierer veldig og er vanskelig å kjenne igjen for immuncellene som skal forsvare kroppen. Forskere har tidligere klart å identifisere enkelte antistoffer som ser ut til å reagere på et stort antall mutasjoner. Disse antistoffene, som kalles vidtrekkende nøytraliserende antistoffer, dannes av spesifikke immunceller som vi har få av i kroppen.

Hvordan lærer vi kroppen å produsere de rette antistoffene?

Professor og immunolog William Scief ved Scripps Research, presenterte i samarbeid med IAVI, funn fra de tidlige vaksineforsøkene på den internasjonale aidskonferansen for forskning og forebygging i januar i år. Til nå har det vært vanskelig å lage en vaksine som fungerer fordi vi har så lavt antall av de riktige immuncellene naturlig i kroppen.

Dette nye vaksinen er bygget opp som en serie injeksjoner som gis i en bestemt rekkefølge. Den første injeksjonen øker produksjonen av en spesifikk type naive immunceller. Det at en immuncelle er naiv betyr at den ikke har spesialisert seg for å bekjempe en spesifikk infeksjon ennå. Påfølgende injeksjoner spesialiserer de nydannede naive immuncellene, som videre vil gi immunceller som kan danne flere typer vidtrekkende, nøytraliserende antistoffer når de kjenner igjen en hivinfeksjon. Immuncellene oppdager og bekjemper hivviruset i kroppen gjennom å blokkere viruset fra å etablere seg i kroppen. 48 deltakere ble plassert i en testgruppe og i en placebogruppe. De tidlige forsøkene viser at hele 97% av deltakerne i testgruppen hadde en økning av antall spesialiserte immunceller i løpet av forsøket.

Spesialisering av immunceller kan være et gjennombrudd i behandling og forebygging av en rekke sykdommer

Selv om resultatene er svært lovende, er man fortsatt langt unna å kunne produsere en vaksine som gir en betydelig beskyttelse mot hiv. Milepælen som er nådd i forsøket er at forskere har lykkes med å aktivere og programmere spesifikke immunceller i ønsket retning. — Dette kliniske studiet har vist at vi kan drive frem en immunrespons på en forutsigbar måte for å lage nye og bedre vaksiner, og ikke bare for hiv, sier Schief. 

Moderna, det farmasøytiske firmaet som står bak en av de to vaksinene mot covid-19 utviklet med mRNA teknologi, har forpliktet seg til å bidra med både midler og teknologi i det videre vaksinearbeidet til Scripps Research og samarbeidspartnere. Forskere ser for seg at bruken av denne teknologien vil sette fart på videreutviklingen av vaksiner og behandling mot en rekke tilstander, inkludert hiv.

— Positivt at det satses mer midler på utvikling av en hivvaksine

— Vi vet at det jobbes kontinuerlig med å utvikle en slik vaksine, men det har ikke vært prioritert slik som vi nå opplever i arbeidet med covid-19 vaksinene, sier generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad. — Vi er kjent med at det har vært jobbet med hiv-vaksine lenge og i flere store fagmiljøer, også i Norge. 

Vi har allerede kommet langt. En tablett daglig som gjør hivpositive ikke kan smitte andre og den hivforebyggende behandlingen PrEP forebygger nye diagnoser. Nylig er også en injeksjonsbehandling av hiv godkjent, og skal nå testes ut i Norge. Vi registrerer at PrEP som injeksjon bidrar til stadig nedgang i antallet nye hivtilfeller globalt. Vi ønsker oss PrEP som injeksjon til Norge og vi håper uttesting av hivmedisin som injeksjon i Norge vil resultere i at de som ønsker det på sikt kan erstatte inntak av daglige tabletter med injeksjon hver 3-6 måned.

— Men, en vaksine mot hiv, samt en kurativ behandling av hiv, er målet og nå satses det endelig mer på at dette skal lykkes. Når vi nå er kjent med den nye metoden for utvikling av vaksiner gjennom covid-19 får vi håpe dette kan brukes aktivt i arbeidet med å utvikle en vaksine for hiv. Det er på overtid, men aldri for sent, understreker Kolstad. 

Det tidlige vaksineforsøket beskrevet her ble blant annet finansiert av Bill og Melinda Gates Foundation og er jobbet frem med bidrag fra en rekke organisasjoner og medisinske institusjoner. Her kan du lese pressemeldingen fra Scripps Research i sin helhet (på engelsk).