Manum forteller at utgangspunktet for prosjektet er at det i Karelia, som de fleste andre steder i verden, lever hivpositive under kummerlige kår. Uvitenheten er stor både i den generelle befolkningen og i helsevesenets førstelinjetjeneste, altså den delen av helsetilbudet som først kommer i kontakt med pasientene. Dette gjør det hivforebyggende arbeidet vanskelig og det er vanskelig å få hivpositive til behandling.

Tallene for hvor mange mennesker som lever med hiv i Karelia er usikre, men mye taler for at det er over 1.000. Russland generelt er et av de få stedene i verden hvor antallet nysmittede fremdeles øker, men i Nord-vest Russland ser situasjonen ut til å være motsatt av resten av landet.

— Midlene til å drive opplysnings- og forebyggende arbeid er begrensete, forteller Manum. — Ideen går derfor ut på å kurse journalister og helsearbeidere i hivpolitikk, historie, rettigheter og behandling. Gjennom en mindre fordomsfull, mer kunnskapsbasert fremstilling av hiv, hivpositive og det å leve med hiv har vi håpet på å påvirke opinionen i positiv retning og bidra til å bedre levekårene for denne gruppen i Karelia og få flere under behandling.

Manums partner i Karelia har vært organisasjonen Sodeistvie, under ledelse av Ilona Kosheleva, som har lagt ned et stort arbeide for å samle journalister og ikke minst forankre samarbeidsprosjektet hos helsemyndighetene i Den Karelske republikk.

— En nøkkel for et vellykket prosjekt har visst seg å være en litt ydmyk holdning fra norsk side, fortsetter Manum, — det er ingen god taktikk å dra av gårde og si, ser her, vi har løsningene! Bare kopier oss, så går alt bra.

— En annen utfordring er at skadereduserende tiltak er forbudt i Russland, opplysning om homofili er svært begrenset gjennom lovgivningen og andre forhold rundt stoffmisbruk kan være vanskelig å drøfte i en offentlig debatt.

Manum forteller derfor at de har valgt en form der deltagerne på seminarene blir presentert for norske erfaringer som utgangspunkt for diskusjon, og at det blir opp til russerne selv å trekke sine konklusjoner. – Vi har også påpekt at situasjonen i Norge og Russland ikke er helt sammenlignbare, sier han videre.

— Dessuten har vi hele tiden understreket nødvendigheten å trekke med hivpositive som ressurs i det forebyggende arbeidet.

Tidligere styreleder i HivNorge, Per Miljeteig har derfor vært med i flere runder og delt sin historie med seminaristene. Hans historie er sterk og bevegende og har bidratt til å fjerne en del fordommer om hivpositive og deres liv. Miljeteig ble intervjuet av lokale media og hans historie nådde helt til Moskva.

Prosjektet startet i 2011 og fortsetter nå på tredje året, stadig med nye strategier for å få media i Karelia til å opprettholde interessen for hiv.

Et 30-talls journalister og helsearbeidere har deltatt på samlingene og antallet artikler har økt med nesten ti ganger. Kvaliteten har også tatt seg opp ifølge en vurdering som er gjennomført av Instituttet for journalistikk ved universitetet i Petrosavodsk.

— Vi har også laget en manual for helse- og mediarbeidere som blant annet inneholder retningslinjer for hvordan man skal skrive om hiv og mennesker som lever med hiv på en inkluderende, ikke ekskluderende måte, på en fordomsfri, ikke fordomsbekreftende måte. Den brukes blant annet i undervisningsøyemed i Petrosavodsk, avslutter Manum.