Vi dokumenterer Norges hiv-historie

Hvilke erfaringer sitter du med fra 80- og 90-tallet? Det er på høy tid at hiv-historien i Norge blir helhetlig fortalt. I 2022 skal det både produseres dokumentarfilm og skrives bok om den tidlige historien. Vi trenger din stemme.

scheduleOppdatert: 28.11.2021

createForfatter: Sekretariatet

labelEmner:

Dokumentarfilm 

HivNorge jobber med å lage en dokumentarfilm om historien i Norge på 80- og 90-tallet i samarbeid med Zacapa Film AS. I den anledning inviterer vi deg som fikk hiv før det fantes effektiv behandling, eller på annet vis ble berørt av hiv i denne perioden, til å dele din historie.

– Vi jobber for at vi endelig skal få en helhetlig fortelling om hvordan det faktisk var å få en hiv-diagnose før det fantes en behandling sier Anne-Karin Kolstad. HivNorge var så heldige å motta en arv fra familien til Per Magne Flem, tidligere VG-journalist som døde av aids i 1991, som ønsket med dette å bidra til hivarbeidet.  Styret i HivNorge vedtok å sette av arven til et prosjekt i Flems ånd, og daværende styreleder Jens Harald Älgenäs Eliassen kom på den gode ideen om å lage en film for å dokumentere historien skikkelig. – For mange vet ikke at det å være på vellykket behandling betyr at man lever et fullverdig liv hvor man ikke kan overfører hiv til andre, sier Kolstad, – samtidig har mange glemt eller aldri visst hvordan vi som samfunn møtte en minoritet som stod overfor en ukjent og svært skremmende trussel.

Det viktig at vi tar vare på historiene til de som levde med eller på annet vis var berørt av hiv i denne perioden. Det sier noe om hvordan vi som samfunn møtte enkeltpersoner i krise, og kan påvirke hvordan vi i dag som enkeltmennesker og samfunn møter mennesker med hiv, eller tilsvarende utfordringer der enkeltmennesker og samfunn rammes av frykt, skam og utilstrekkelig kunnskap. Filmprosjektet er delvis finansiert av en arv HivNorge fikk etter familien til Per Magne Flem.

Linn og Kari fra Zacapa Film AS. Privat foto.

Zacapa Film lager dokumentarfilm og dokumentarserier, med innhold som skal kunne gjøre en forskjell. De gjør dypdykk inn i viktige og kontroversielle temaer som er undereksponert i dagens mediebilde. De er kjent for tidligere prosjekter som seriene om Tangerudbakken borettslag og Team Ingebrigtsen, og har blant annet laget filmer om så ulike temaer som barnefødsler, uhelbredelig kreft og eldreomsorg.

Ta kontakt med rådgiver Heming Welde Thorbjørnsen hvis du ønsker å bidra med din historie til dokumentarprosjektet.

Hiv-historiens stemmer blir til bok

Ketil Slagstad. Foto: Universitetet i Oslo.

Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo, er i gang med et bokprosjekt som forteller historiene til de som ble berørt av hiv på 80- og 90-tallet. – Det foreligger lite forskning generelt på denne historikken. Hvordan samfunn, forvaltning og helsevesenet i Norge responderte overfor denne ukjente sykdommen er i liten grad beskrevet, sier Slagstad, men jeg vil også fortelle historiene til de som kjente den på kroppen. Det er på høy tid at de som som fikk hivdiagnosen, aktivister, helsearbeidere, og de som mistet noen, kommer til orde.

Slagstad ønsker å komme i kontakt med alle som vil dele sine egne erfaringer fra denne perioden, uavhengig av bakgrunn. Du kan ta kontakt og dele din historie helt anonymt. Deltakelse er frivillig og basert på samtykke, og prosjektet er forskningsetisk og personvernmessig godkjent.

Slagstad har over tid markert seg som en tydelig stemme og forsker i sitt arbeid med skeiv helse og hiv, og har skrevet både forskningsartikler og kronikker som bidrar til bevisstgjøring av både helsepersonell og den generelle befolkningen. Ønsker å bidra til dette bokprosjektet, send en e-post til Ketil Slagstad.

Her kan du lese eksempler på Slagstads tidligere forskning: The Pasts, Presents and Futures of AIDS, Norway (1983–1996) og The Amphibious Nature of AIDS Activism: Medical Professionals and Gay and Lesbian Communities in Norway, 1975–87 

Les også

schedule03.12.2024

→ Har vi viljen til å eliminere hiv og aids?

Det lever rundt 40 millioner mennesker med hiv i verden, ifølge UNAIDS. Majoriteten av dem tar hivmedisiner – medisiner som både redder liv og som fjerner risikoen for at andre kan bli smittet med hiv. Men 9,3 millioner har ikke tilgang til disse medisinene. Dette til tross for at det har eksistert effektiv hivbehandling i snart 30 år. Og dermed dør mange fortsatt av andre smittsomme sykdommer som tuberkulose, helt unødvendig!

schedule02.12.2024

→ Plussprisen 2024 går til Mathew

Under markeringen av verdens aidsdag søndag 1. desember, ble Plussprisen delt ut for første gang siden 2021. Årets pris går til Mathew for hans engasjement og utrettelige innsats for mennesker som lever med hiv, samt for å redusere stigma og øke kunnskap i samfunnet.