Tilgangen på hivmedisiner globalt har vært et høyaktuelt tema de siste månedene. Ukraina får hivmedisiner gjennom Det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria, U.S Agency for International Development (USAID) og President’s Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR).  

I kjølvannet av de nylige politiske avgjørelsene i USA og påfølgende kutt i bistanden fra USAID, vokser bekymringene om situasjonen i hjemlandet for mange ukrainere som nå bor i Norge. Mye av helseinfrastrukturen er ødelagt i Ukraina på grunn av Russlands angrep og krigshandlinger, og usikkerheten rundt situasjonen for mennesker som lever med hiv i Ukraina blir derfor også større.  

Hivbehandling er en prioritert helsetjeneste

Smyrnov presiserte at hivbehandlingen er, og vil forbli gratis i Ukraina. Organisasjonen samarbeider tett med det ukrainske helsedepartement og senteret for folkehelse ved helsedepartementet (tilsvarende Folkehelseinstituttet i Norge), og sikring av tilgang til hivmedisiner forblir en absolutt prioritering i tiden fremover. Siden 2022 har Ukraina fått hivmedisinene via Det globale fondet og PEPFAR.  

– Sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert Alliance for Public Health, viser en stor innsats og pågangsmot, og deres rolle i ivaretakelsen av sårbare grupper i det ukrainske samfunnet har aldri vært så viktig som nå, sier HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad. Organisasjonen begynte med en liten stab på 37 ansatte tidlig på 2000-tallet, og har siden opparbeidet et bredt spekter av aktiviteter – alt fra akutt medisinsk hjelp til psykologisk oppfølging og forebyggende informasjonsarbeid. I dag har de betydelig kompetanse om beredskap og krisehåndtering, og utfører arbeidet sitt også gjennom 17 mobile klinikker i flere regioner i Ukraina, inkludert områder nær frontlinjene.   

Alliance for Public Health utfører et stort antall tester, og i 2024 tok 75 000 mennesker hivtest, hvorav 4 000 av dem ble diagnostisert med hiv og fikk behandling. Det jobbes for at testing også skal være tilgjengelig på kveldstid, utenom vanlig arbeidstid, for å gi flere mulighet til å teste seg.  

Forebyggende informasjonsarbeid er også et prioritert område. En kjent utfordring er, ifølge Smyrnov, at man resignerer, nekter å ta medisiner eller avbryter den medisinske behandlingen. – Etter krigens utbrudd er målet vårt at folk ikke avbryter hivbehandlingen, sier han. Organisasjonen har ressurser foreløpig til å drive individuelt likepersonsarbeid for å motivere og følge opp personer med hiv. Dersom man drar fra Ukraina, sørger Alliance for Public Health for at man får med seg medisiner nok for seks eller 12 måneder fremover, i tilfelle det tar lang tid å få disse i det nye landet, forteller Smyrnov.  

Hivmedisiner ved frontlinjene 

Smyrnov forteller også at personer som lever med hiv kan tjenestegjøre i den ukrainske hæren. Ifølge han vet man at det er soldater som lever med hiv ved fronten, men man vet ikke nøyaktig hvor mange. Akkurat nå arbeider Alliance for å få på plass screening for å få eksakte tall på hvor mange med hiv som er soldater i hæren, og har behov for hivbehandling. Foreløpig gjennomføres slik screening kun i Kyiv-området, siden det er for farlig å gjøre det ved frontlinjene. 

Soldatene som lever med hiv og kjenner sin diagnose får medisiner tilsendt gjennom ekspressleveringer og postsendinger gjennom Ukrposhta. Posttjenesten har vist enorm kapasitet og fleksibilitet i levering av blant annet hivmedisiner til både store og mindre byer, også nært frontlinjene.  

For å få hivlegemidler er det et krav om legitimasjon og registrert bosted i Ukraina, utdyper Smyrnov videre. Dette skaper utfordringer for mennesker som lever med hiv og er internt fordrevne (interne flyktninger) i Ukraina. Flere av dem mangler ID-papirer, og Alliance for Public Health bruker mye av sitt arbeid for å hjelpe personer i slike situasjoner, både med å gjenopprette ID-papirer og å sikre tilgang til hivbehandling.  

Internasjonalt samarbeid er avgjørende  

I året etter Russlands invasjon, samarbeidet organisasjonen mye med grasrotinitiativet HelpNow for å evakuere mennesker som lever med hiv, særlig til de baltiske landene, Polen og Tyskland, slik at man ikke måtte avbryte hivbehandlingen. 

I samarbeid med Baltic Refugee Support Hub drives den digitale plattformen Help 24, hvor man kan få online konsultasjon med lege, sosialarbeider eller psykolog. 

Siden 2022 har det også kommet flere ukrainske flyktninger som lever med hiv til Norge. HivNorge har opplevd en jevn strøm av henvendelser fra ukrainere, som søker hjelp til å få tilgang på hivmedisiner i Norge, og med å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten for videre behandling og oppfølging. – Mange av flyktningene uttrykker bekymring for utviklingen i hjemlandet og hvordan dette påvirker deres muligheter for behandling. Derfor har situasjonen i Ukraina vært noe HivNorge har vært særlig opptatt av å følge med på og ha oversikt over, for å kunne møte spørsmål og bekymringer med oppdatert og relevant informasjon, sier Kolstad. 

 – Vi setter stor pris på samarbeidet med Alliance for Public Health og muligheten til å få oppdatert, førstehåndsinformasjon om situasjonen for mennesker som lever med hiv i Ukraina. Det gir oss et viktig grunnlag for å kunne møte bekymringer og behov blant ukrainske flyktninger som lever med hiv i Norge, sier hun.  

– Det er imponerende å se hvordan organisasjonen, til tross for krig og ødelagt infrastruktur, har klart å sikre både tilgang til hivmedisiner og omfattende testtilbud. Den typen handlekraft, beredskap og evne til å mobilisere raskt er noe både helsevesenet og sivilsamfunnsaktører som HivNorge har mye å lære av. Jeg håper både norske myndigheter og andre internasjonale aktører vil bidra med nødvendige bistandsmidler, slik at Ukraina kan kompensere for de store kuttene i amerikansk støtte, oppfordrer Kolstad.