Louis Gay (utt.: /loi:/ /gi:/) er anmeldt av en tidligere kjæreste. Han insisterer på at han informerte om smitterisikoen, selv om ekskjæresten senere benekter dette i sin politiforklaring.

– Det var under en episode med munnsex uten kondom, som jo er definert som sikrere sex, at vi hadde et uhell og jeg begynte å blø. Da ekskjæresten senere testet positiv, tok vi det begge for gitt at det var jeg som var smittekilden, forteller Gay.

Det var først da ekskjæresten ønsket at de skulle gi hverandre en ny sjanse, men Gay svarte nei at anmeldelsen for overtredelse av straffelovens paragraf 155 kom på bordet.

– Det har ikke vært lett å leve med tanken på å ha skullet smitte en annen, sier Gay. Men heldigvis fikk han raskt tilgang til psykolog. Dette samt støtte fra venner har hjulpet ham til å se saken i perspektiv og til å ta kampen opp mot det han opplever som en urettferdig og unyttig lov. Han insisterer på at dette er en rettspolitisk kamp, og at den ikke skal knyttes til noen befolkningsgruppe.

En unyttig bestemmelse– Bestemmelsen rammer individer uten å beskytte samfunnet nettopp fordi den legger ansvaret for å hindre smittespredning på den hivpositive alene. Det hjelper ikke at en eventuell partner eller kjæreste er informert om hivstatus og om de sier at de er med på å dele ansvaret, sier Gay.

En unyttig bestemmelse

Det fører til at det er bedre å ikke vite om egen hivstatus, og til at det er bedre å tie om hva man vet enn å informere om det. Så lenge man ikke vet, kan man heller ikke gjøres ansvarlig og mange av smittetilfellene skjer mens den hivpositive ikke er klar over egen status.

– Politiet har sammenliknet hivviruset mitt med ekskjæresten sitt. De er av forskjellige typer, altså at det ikke er jeg som har smittet vedkommende. Allikevel kan jeg tiltales for å ha potensielt utsatt en annen for smittefare, sier Gay.

Tar kampen oppKnekken Gay fikk ved anmeldelsen og det at han følte seg sviktet av mennesker rundt seg, har han bearbeidet gjennom å ta opp kampen mot bestemmelsen. Han har lest seg opp på straffelovens hivbestemmelser, studert andre saker som har vært oppe i retten og aksepterer at siden bestemmelsen brukes som den gjør, så må han kanskje i fengsel.

Tar kampen opp

Men Gay er også klar på at han ikke ønsker at saken skal henlegges. Han ønsker å svare for seg i retten og han ønsker frifinnelse. En frifinnelse kan resultere i presedens, altså at denne dommen og dens forutsetninger skal bli bestemmende for utfallet av lignende saker. En henleggelse vil ikke gi Gay det han er ute etter, nemlig å bidra til å avsløre hvor urettferdig og uhensiktsmessige disse bestemmelsene i straffeloven er.

Paragrafen gjør hivpositive rettsløseGay understreker at de gangene han har vært til avhør hos politiet så har han blitt skikkelig og korrekt behandlet. Likevel føler han seg rettsløs. Det siste året har han hatt en ny kjæreste. Denne kjæresten er hivnegativ. – Det har vært et utrolig strev å bygge opp den tilliten vi må ha til hverandre som kjærester, sier han, ikke minst fordi jeg har erfaring med at tillit og løfter kan brytes.

Paragrafen gjør hivpositive rettsløse

At de to klarte det, mener han, skyldes ikke minst at de journalførte hos Gays fastlege at de begge var klar over situasjonen og ansvaret som følger med. Konklusjonen til Gay er likevel at loven slik den er, selv etter revisjonen og oppdelingene i straffelovens paragrafer 237 og 238, underminerer og undergraver hans rett til et kjærlighetsliv og et seksualliv.

Fremdeles uklart– For hva betyr revideringene i generelle ordelag om at dette skal gjelde i ekteskapslignende forhold, spør han. – Når er et forhold ekteskapslignende, må folk ha bodd sammen under samme registrerte adresse i to år, eller holder det at de bor sammen? Det sier loven ikke noe om.

Fremdeles uklart

– Og hva med at bruk av kondom skal frita for straff? Betyr det at man må bruke kondom under oralsex? Og hva med rimming? Må man bruke slikkelapp for at det skal vurderes som sikker sex? For meg er alle disse spørsmålene like uklare som før, og de gjør ikke nødvendigvis seksuallivet som hivpositiv enklere.

Gay understreker at han ikke er i mot at det å smitte andre med forsett skal være straffbart. Han mener bare at andre av straffelovens bestemmelser bør kunne brukes.

En ting er han sikker på: Hadde han vist hvilke erfaringer han skulle gjøre seg som hivpositiv som er åpen om sin status privat, på jobb og i offentligheten, så hadde han aldri sagt noe. Da hadde livet blitt enklere. Nå er han imidlertid nødt til stå løpet fullt ut, for bare slik kan han kjempe mot en urettferdig og uhensiktsmessig bestemmelse i straffeloven.