Det største problemet med den er at målene langt fra er oppfylt. Noen av dem har vel nærmest blitt neglisjert. Dessuten har planen vært lite aktivt brukt av dem den var ment å være et redskap for.

Den nye planen skal ha 2014 som tidshorisont. Mye kan skje fram til da, men en ting er sikkert: Hiv kommer ikke til å forsvinne fra det norske landskapet. Selv med de aller mest virksomme forebyggingstiltakene vil tallet på personer som lever med hiv øke i årene framover. Dessuten lever personer med hiv lengre og lengre, takket være effektiv behandling. Dermed vil gruppen hivpositive også få større variasjoner, blant annet i aldersspenn og livssituasjon. Hiv vil ikke være utryddet før det fins en medisin som dreper viruset og en vaksine som hindrer folk i å bli smittet.

Den nye planen må spenne opp et mye bredere lerret enn den nåværende. For det første må den må ta høyde for at hiv ikke bare er et medisinsk problem, men en samfunnsutfordring. Hiv er ikke bare navnet på et virus, det er også navnet på frykt, skam, fordommer og diskriminering. Viruset angriper ikke bare den enkeltes kropp men hele samfunnets tenkemåte.

Derfor mener HivNorge den nye planen må være så ambisiøs at den setter som mål at vi skal ha et samfunn som takler hiv. Og hva mener vi så med det?

Et samfunn som takler hiv:

* Tåler å forholde seg til hiv hvor det enn måtte dukke opp, og har lagt fra seg irrasjonell angst og frykt om smitte.

* Gir god og relevant informasjon til alle om hva hiv er og hvordan hiv smitter og ikke smitter.

* Holder smittetallene nede, gjennom målrettet informasjon og tiltak for bedre seksuell helse til alle som er spesielt utsatte for hiv.

* Gjør det mulig å leve med hiv på en anstendig og produktiv måte.

* Tilbyr god ivaretakelse av den fysiske og psykiske helsen til alle hivpositive, også deres seksuelle helse.

* Er et samfunn hvor hivpositive fritt kan være åpne om sin status når de føler det er relevant – i forhold til kjæreste/partner, venner, familie, kolleger, arbeidsgiver.

* Har et inkluderende arbeidsliv hvor hivpositive føler seg trygge mot forskjellsbehandling og utstøting.

* Slutter å bruke straffelov som virkemiddel i forebygging.

Det er en kjent sak at norske myndigheter satser mange penger på å bidra til kampen mot hiv og aids internasjonalt. Norske myndigheter er sterkt på banen med å sette høye standarder for hvordan arbeidet skal skje. De ser det som en spesiell oppgave å tale sterkt for direkte og fordomsfri innsats innen forebygging, og krever høye standarder for hvordan forebygging og omsorg skal skje. Det er bra, og vi forventer at norske myndigheter er like offensive på hjemmebane. Norge er i en heldig situasjon fordi hivepidemien er veldig begrenset i forhold til mange land, og fordi vi har de ressursene som trengs for å drive forebygging og omsorg. Derfor må vi forvente at den nye planen blir mer enn talemåter, og stiller de nødvendige ressursene til rådighet. Samtidig er det viktig at norske myndigheter ikke setter lavere standarder til seg selv enn til andre land. For eksempel, må det en gang for alle tas et oppgjør med bruk av straffelov for å forebygge hiv. All internasjonal erfaring viser at det ikke virker, og at det kanskje til og med har motsatt hensikt.

Vi ser fram til en progressiv og framtidsrettet plan. En plan som kan være et viktig redskap i den store nasjonale dugnaden som må til for at Norge skal bli et land som takler hiv – på alle måter.

Per Miljeteig styreleder

Per Miljeteig