Videre erfarte oppsøkende tjenester i sommer å bli jaget vekk av politiet i Oslo sentrum da de skulle dele ut rene sprøyter, sårvask og vann til injiserende rusavhengige.

I henhold til smittevernloven har den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp (§ 6-1). Tilgang på rene sprøyter må helt klart vurderes å være et forebyggende tiltak med tanke på videre spredning av hiv og annen blodsmitte.

Til tross for anbefalinger fra både Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO) har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) likevel besluttet å si nei til forslaget om å gjøre sterile sprøyter og spisser tilgjengelig for injiserende rusavhengige i fengsler.

Et av argumentene er hensynet til de ansattes sikkerhet. Ifølge spesialist i samfunnsmedisin Svein-Erik Ekeids rapport til Helse- og omsorgsdepartementet gjennomføres det ordninger med tilførsel av sterile sprøyter og spisser i 19 fengsler i Sveits, syv fengsler i Tyskland og fem fengsler i Spania. Tilsvarende tiltak eksisterer i Moldova, Kirgisistan, Hviterussland og Luxemburg, mens pilotprosjekter overveies i Hellas, Portugal, Skottland, Wales, Canada og australske delstater. Seks av de europeiske tiltakene har blitt evaluert etter ti års virksomhet, og det har ikke forekommet at sprøyter har blitt brukt som våpen.

Et annet argument som benyttes er at utdeling av sprøyter vil undergrave det viktige arbeidet fengselshelse-tjenesten gjør for å motivere til rusfrihet. Den nevnte evalueringen viser at bruk av rusmidler i fengselet ikke har økt, men vært stabilt eller minsket. Det er heller ikke dokumentert nyrekruttering til injiserende rusmiddelbruk.

Argumentene som legges til grunn for Helse- og omsorgsdepartementets avslag er bakstreverske. De bygger ikke på reelle fakta og erfaringer fra andre som har gjennomført slike ordninger. Det må kunne la seg gjøre å ha to tanker i hodet samtidig. Å arbeide forebyggende i forhold til videre spredning av hiv og annen blodsmitte utelukker ikke at man kan jobbe rusforebyggende samtidig.

De innsatte i norske fengsler er prisgitt andre for å kunne ivareta egen helse og smittevernhensyn. De har ikke mulighet for selv å innhente utstyr som forebygger videre smittespredning, dersom det ikke legges til rette for dette fra myndighetenes side. Resultatet blir at skitne sprøyter benyttes, noe som medfører økt risiko for spredning av hiv. Dette innebærer i praksis at denne gruppen ikke har de samme rettighetene til smittevern som resten av befolkningen har i henhold til smittevernloven.

Oppsøkende helsetjenester er helsepersonell som oppsøker målgruppen der den befinner seg. Mange som benytter seg av dette tilbudet har i praksis ikke muligheter til å benytte seg av andre tilbud i hovedstaden. I tillegg hadde sprøyterommet i sommer inntaksstopp. Gjennom å dele ut sterile sprøyter og sprøytespisser, samt gi råd og veiledning om smittevern bidrar det oppsøkende helsepersonellet til å gi den nødvendige smittevernhjelpen injiserende rusavhengige har krav på i henhold til smittevernloven. Når politiet nekter helsepersonellet å gi denne smittevernhjelpen, reduseres mulighetene for smittevern betraktelig.

Folkehelseinstituttet rapporterer om at insidensen av hiv blant injiserende rusavhengige i Norge holder seg på et stabilt lavt nivå. Tilgang på rene sprøyter og smittevernhjelp er helt klart en årsak til dette. En reduksjon i tilgangen på rene sprøyter i denne gruppen, vil være et stort skritt tilbake, og medføre en betydelig større risiko for spredning av hiv.

HivNorge setter spørsmålstegn ved at myndighetene på denne måten godtar at deler av befolkningen ikke har de samme rettighetene til smittevern som resten av befolkningen. Ekstra merkverdig blir retningen dette tar med tanke på at myndighetene selv har laget en nasjonal hivstrategi for 2009-2014 (Aksept og mestring), hvor et av de to hovedmålene er at ”Nysmitte med hiv skal reduseres – særlig i grupper med høy sårbarhet for hiv”. Strategien nevner injiserende rusavhengige spesielt, og sier at ” stoffmisbrukere er særlig sårbare for blodsmitte og de forebyggende tiltakene må derfor opprettholdes.” Vi kan ikke se at praksisen med å redusere tilgangen på rene sprøyter, eller at det ikke finnes noe tilgang i det hele tatt skal kunne være i tråd med myndighetenes egen strategi.

Nå er det på tide å ta planen opp av skuffen!