Her har utvalget blant annet drøftet spørsmålene om de strafferettslige rammene rundt det å smitte andre med hiv eller å utsette andre for slik smitte.

Arbeidet er historisk. Det er første gang i hivepidemiens 30-årige historie at vi her i landet har hatt en full gjennomgang av forestillingene og ideene som har vært med på å utvikle og opprettholde troen på straff som et hivforebyggende middel. Utvalget, under ledelse av professor Aslak Syse, har gjort et stort og viktig arbeid i å kartlegge en rekke forhold både blant forutsetningene for at ”hivparagrafen” i det hele tatt finnes og konsekvensene av den. Dette arbeidet er både meningsfylt og nyttig. HivNorge er som organisasjon stolte over at vi har levert vesentlige bidrag til å få dette arbeidet i gang.

Ikke uventet landet utvalget på at det fortsatt skal være straffbart å smitte andre mennesker med hiv. Det er i og for seg ukontroversielt. Helt siden kampen mot smittevernloven på begynnelsen av nittitallet har hivpositive selv og hivpositives interesseorganisasjon vært klar på at det bør åpnes for straff dersom et noen påfører andre smitte med vilje. Pluss, med Arne Husdal i spissen, inntok blant annet dette standpunktet i sin høringsuttalelse om smittevernloven i sin tid.

HivNorge stiller seg på linje med utvalgets flertall da vi mener en egen paragraf vil gi mest forutsigbarhet gjennom at de fleste grensedragningene er kjent. I tillegg vil det trolig være mer forutsigbart hva som påtales. Dessuten skapes det et lovverk som er dynamisk nok til å kunne ta høyde for implikasjonene av den medisinske utviklingen på dette feltet. En egen paragraf gir klart definerte strafferammer, noe en anvendelse av den generelle straffebestemmelsen ikke nødvendigvis gjør. Så tror vi også at en egen paragraf lettere lar seg revidere i takt med den medisinske utviklingen. Det vil være til hivpositives fordel.

I dag er det slik at lovgiver faktisk har en tro på trussel om straff som forebyggende middel. Det betyr ikke at man skal miste idealene av syne, men det er også viktig å oppnå noe for hivpositive som lever i dag og som rammes av straffebudet. Derfor tror vi det også er viktig å støtte den liberaliseringen som innstillingen tross alt innebærer. Det vil gi hivpositive bedre livsbetingelser i dag. Det å stå steilt på en ideell fordring vil neppe gi en tilsvarende gevinst til fordel for dagens hivpositive.

Selv om Syseutvalgets innstilling representerer en viss liberalisering, som vi er glade for, mener vi samtidig at den ikke går langt nok. I motsetning til utvalgets flertall, mener HivNorge at straffeforfølgelse bare bør finne sted i de tilfellene der smitte faktisk har funnet sted. HivNorge mener altså at det å utsette noen for smittefare ikke skal være nok til å sette et menneske som lever med hiv i fengsel. Som hivpositives interesseorganisasjon kommer vi til å fortsette å kjempe for en videre liberalisering av denne bestemmelsen.

Videre blir det viktig for HivNorge å legge vekt på at det er smittevernarbeidet og ikke straffebestemmelsene som bør være den viktigste rettesnoren i arbeidet for å begrense hivepidemien og sikre hivpositive best mulige levekår.

Utvalgets innstilling representerer flere skritt i riktig retning, blant annet ved at det anbefaler bedre smittevern rettet mot den generelle befolkningen, slik at de får bedre kunnskap om hva det å leve med en positiv hivstatus innebærer og hva de selv kan gjøre for å unngå å bli smittet. Innstillingen inneholder også en rekke andre konstruktive forslag og kommentarer, som f. eks. forslaget om tilgang på rent injeksjonsutstyr i fengsler og revidering av bioteknologiloven som vil bidra til å gjøre det enklere for hivpositive å få barn.

La det være klinkende klart at HivNorge mener at bruk av kondom skal frita for straff. Det samme mener vi bør gjelde for informert samtykke. I tillegg krever HivNorge en nærmere medisinsk vurdering av betydningen av vellykket antiretroviral behandling som smitteverntiltak som fritar for straff. Videre mener HivNorge at straff ikke bør benyttes ved smitteoverføring fra mor til barn, mellom mennesker som allerede lever med hiv, fra sexarbeidere, injiserende rusmiddelbrukere og ved ”one night stands”. De nevnte relasjonene faller etter HivNorges mening utenfor de tilfellene straffebudet er ment å ramme. Vi vil fortsette å arbeide for en liberalisering i tråd med dette.