Syseutvalgets innstilling ”Om kjærlighet og kjøletårn” ligger nå til vurdering i Justisdepartementet. Regjeringen har således en gyllen mulighet til å tilpasse lovgivningen den medisinske utviklingen. Det er på tide å fjerne risiko for smitteeksponering fra den foreslåtte § 237 i straffeloven.

Er en hivpositiv på vellykket behandling å anse som smittefri, slik den rådende oppfatning blant infeksjonsmedisinere synes å være, vil det endre synet på hva som er omfattet av dagens straffelovgivning, og hva som bør være omfattet av det Syseutvalget har kalt forsvarlig smitteverntiltak i sitt forslag til nye bestemmelser.

Det er etter gjeldende rett bare forsvarlig bruk av kondom som gjør at en hivpositiv ikke kan sies å ikke utsette en annen person for smittefare. I Syseutvalget anbefalinger i NOU 2012:17 er det fortsatt bare såkalt ”forsvarlig kondombruk” som anses som tilstrekkelig smitteverntiltak. Kan det være sånn og bør det være sånn?

Det er åpenbart at det kun er personer som er smitteførende som kan utsette noen for fare for å få overført hiv. Da blir det kunstig å straffeforfølge en person på vellykket behandling uten påviselig virusmengde i blodet dersom man har hatt ubeskyttet sex og smitte ikke er overført.  Dette er noe man må ta med seg i det videre arbeidet i Justisdepartementet. Det kreves da en mer oppdatert utredning av det medisinske aspektet enn den som ble overlevert regjeringen fra Syseutvalget.

Flere av de konklusjonene utvalget trekker, var kanskje allerede da innstillingen ble avlevert utdatert, og burde ha ført til en annen konklusjon enn den utvalgets flertall kommer til i spørsmålet om det å utsette noen for risiko for smitteoverføring skal kunne straffes. HivNorge har tatt dette opp med Justisdepartementets politiske ledelse og vil følge dette opp fremover.

Syseutvalgets forslag til ny straffebestemmelse om smitteoverføring mellom mennesker omhandler ikke bare hiv, men på grunn av bestemmelsens historie vil mange se på den som en hivparagraf.  Det vil derfor være viktig at det i videre lovarbeidet blir gjort en drøftelse av begrepet ”forsvarlig smitteverntiltak” som ble innført av Syseutvalget. HivNorge er ikke i tvil om at en hivpositiv som tar sin medisin og går til jevnlige kontroller og derigjennom ikke har målbare virus i blodet, ikke kan utgjøre noen risiko for spredning av viruset. Det er helt åpenbart at dette må være et smitteverntiltak som er forsvarlig. Sammenlignet med kondombruk som lett kan by på bevisproblemer, vil behandling som smitteverntiltak også kunne fremstå som mer troverdig.

Det må derfor være på tide å fjerne formuleringer om straffeforfølging på bakgrunn av det å utsette noen for smitterisiko fra straffebestemmelsene om smitteoverføring. Det vil være et riktig signal å sende til samfunnet om at hivpositive på behandling ikke er potensielle spredere av viruset og myndighetene vil derfor bidra til å redusere stigma og fjerne mytene om hiv og hivpositive. 

Straffebestemmelsen slik den er formulert i dag fremstår som unødvendig, forslaget fra Syseutvalgets flertall likeså. Bare den som har overført smitte og som gjennom sin adferd har vist at man ikke har gjort det som er nødvendig for å unngå smitteoverføring, vil kunne stilles til ansvar strafferettslig. Hivpositive som er på det som benevnes som vellykket behandling, skal ikke risikere å bli utsatt for straffeforfølging. Da er det ikke formålstjenlig å ha en bestemmelse som bidrar til dette der smitteverntiltak er tilstrekkelig ivaretatt.

Dersom det ikke er vilje til å gjøre de endringer som det tas til orde for over og følge Syseutvalgets mindretall bestående av Anne Skjelmerud og Inger-Lise Hognerud, må det å være på vellykket antiretroviral tilfredsstille lovens krav om å gjøre nødvendige og tilstrekkelige smitteverntiltak på linje med det å bruke kondom. Straff og straffeforfølging bør da ikke forekomme.