HivNorge har vært observatør i spesialistgruppen som har jobbet med anbudet. Vi stiller oss ikke bak anbefalingen hiv-spesialistgruppen har lagd sammen med Sykehusinnkjøp HF.

Vi mener at anbefalingen ikke er til beste for mennesker som lever med hiv. Den er med på å bryte ned en suksesshistorie i norsk medisinsk historie. Fra 1995 har utviklingen av hivlegemidler gått fort, vært billig for helsevesenet og samfunnet, men aller viktigst har den bidratt til å gjøre livet godt, enkelt og gjort mennesker med hiv smittefri. Eksempelvis kan hivpositive mødre på grunn av denne medisinske utviklingen føde hivnegative barn.

HivNorge mener anbefalingen fra spesialistgruppen og Sykehusinnkjøp HF legger mest vekt på pris. Antallet tabletter som må tas hver dag eller hvilke legemidler som benyttes er ikke vektlagt som viktige. Skal hivpositive altså være solidariske med andre syke i Norge og spise billige medisiner, selv om det kan føre til at man må spise flere tabletter hver eneste dag enn det enkle én pille-regimet vi har hatt de siste årene, samt oppleve flere bivirkninger?

Dette kommer til å senke etterlevelsen og kan få konsekvenser som svekket smittevern og økt fare for resistens.

Dette er et radikalt skifte i hvordan man tenker rundt hivbehandling i Norge, hvor pasientenes beste har vært i fokus. Det har aldri vært dyrt med hivlegemidler i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Nå skal det være konkurranse for å få ned prisene, og antall piller er tydeligvis ikke lengre så viktig som det var. Legene vil miste den tilliten de har bygd opp. I over ti år har de tilbudt hivpositive den enkleste og beste én pille om dagen-behandlingen, nå skal de overtale oss til å ta eldre medisiner og flere piller daglig. HivNorge tror ikke hivpasienter som er kronikere og eksperter på egen sykdom vil godta dette.

HivNorge har vært en tydelig stemme for pasientene i spesialistgruppen, men stått ganske alene. Vi opplevede også at forskning om bedre etterlevelse ved én pille om dagen og positiv forskning om nye (og dyrere) medisiner ble avfeid. Vår rolle i spesialistgruppen var kun som observatør, og da vi sa oss uenige, ble vi forsøkt fjernet fra anbefalingsbrevet, slik at uenigheten ikke ble synlig. Det sier mye om at brukermedvirkning eller pasientenes synspunkt ikke er spesielt viktig i Sykehusinnkjøp HFs anbudsprosesser.

Var det dette Stortinget og regjeringen ønsket med å sette hivmedisiner på anbud?

HivNorge vil på det sterkeste motsette seg implementeringen av det nye regimet og har tydelige forventninger til at norske infeksjonsleger ikke bytter medisiner for velbehandlede hivpasienter ut i fra økonomiske hensyn. Ingen mennesker som lever med hiv i Norge i dag skal tvinges over på medisiner som kan gi de bivirkninger og dårlig etterlevelse. Bytte av medisiner skal skje i samspill og enighet mellom pasient og lege, og må begrunnes medisinskfaglig.