Må jeg fortelle fastlegen min?

Jeg bor på et lite sted og jeg går til jevnlig kontroll hos spesialister på Ullevål. Jeg har ikke fortalt min fastlege at jeg er hivpositiv. Er det noe jeg må gjøre, og hvorfor?
Kari

Hei Kari,
Du er ikke alene om å ha det slik, dessverre. Dette sier noe om det stigma du og andre som hivpositive kan møte i mindre og mer gjennomsiktige miljøer. I utgangspunktet har imidlertid både din fastlege og personalet på legekontoret taushetsplikt. På mindre steder, kan forholdene være så tette at om du kunne snakke åpent med fastlegen din, så er det ikke like greit at resten av personalet får vite om din status når du skal ta blodprøver, eller at de på apoteket får vite når du skal hente medisinene dine. Likevel mener jeg det er viktig at fastlegen din vet at du lever med hiv av flere grunner.

For det første kan du bli syk, og hvis han ikke vet at du har hiv, kan han heller ikke så lett finne ut hva som feiler deg. Noen tilstander opptrer oftere hos hivpositive, og noen av disse er alvorlige. Men om du ikke var hivpositiv, ville ikke disse mer alvorlige, hivrelaterte diagnosene være like sannsynlige. Om legen din ikke vet om din hivstatus, kan han da lettere overse viktige symptomer på komplikasjoner til din hivinfeksjon.

For det andre får hivpositive sykdommer som andre også får og som du kan trenge medisinsk behandling for. Men om du bruker hivmedisiner, er det kjempeviktig (!!) at legen din vet hvilke det er, for å kunne tilpasse evt. annen medisinsk behandling til hivmedisinene dine, for ikke alle medisiner kan kombineres med hivmedisiner. Dette er dessuten vanskelig og gjerne noe vi leger diskuterer med hverandre om, men om han ikke vet, kan du ende opp med å få noe du ikke skulle hatt. Det kan igjen føre til at hivbehandlingen eller den nye behandlingen du trenger, ikke fungerer som den skal, eller at du får unødige bivirkninger av medisinene.

For det tredje er det viktig og nyttig å ha fastlegen med som partner i ditt behandlingsteam, for fastlegens jobb er også å være bindeledd mellom ulike instanser du evt. kan få behov for å kontakte, for eksempel NAV eller andre spesialister, og denne kommunikasjonen er fastlegene ofte bedre til å holde styr på enn oss på spesialistpoliklinikker.

For det fjerde tenker jeg at å skulle være fastlegen din uten å vite om en så viktig del ved deg, ville gjøre det veldig vanskelig å møte deg og dine behov på en god måte. Hvordan skulle jeg da kunne tenke helhetlig om deg og dine eventuelle plager av det være seg fysisk eller psykisk art?

Jeg ville trodd det var mulig å ha en dialog med fastlegen din om dette. Et alternativ kunne jo være at du går et annet sted for blodprøvetaking og medisinuthenting, slik at antallet personer som fikk vite om din hivstatus på hjemstedet ditt begrenses. Det er imidlertid trist, tenker jeg, at du behøver å føle det slik. Noen ganger gjøres imidlertid ens egne bekymringer til skamme om man først tør å være åpen. Om man føler seg klar for det og for å takle evt. reaksjoner, gjør det kanskje livet friere? Men det er du som kjenner din situasjon best.

Frank O Pettersen
Lege, Ullevål universitetssykehus